Kunstpalasset (Stavanger kunstforening)
26.8.-19.9.
Det kan ikke være lett å være kurator og skulle finne et tema eller motiv for en utstilling. Du kan ha en utstilling basert på en kunstner, et sted, et tema, materialvalg, teknikk, farge, form. På Kunstpalasset kan du nå se en utstilling som er valgt ut med bakgrunn i Iver Jåks (1932–2007). Nordnorsk kunstnersenter, RiddoDuottarMuseat, Samisk Kunstnersenter og Saviomuseet har arrangert utstillingen for å hylle og minnes kunstneren.
Utstillingen "Hommage to Iver Jåks" viser ikke Jåks' kunst, men verk av andre kunstnere til ære for Jåks. Kunstnere har sendt inn sine søknader om å delta, og så har en jury vurdert verkene. I tillegg har juryen invitert flere kunstnere til å bidra. Til sammen er det 62 kunstnere som deltar med sine miniatyrverk. Alle verkene er innenfor størrelsen 20x20x20cm.
Før jeg tar fatt på selve utstillingen, sitter jeg med to spørsmål:
- Hvordan ser Iver Jåks' kunst ut?
- Hvilke kriterier har juryen lagt til grunn?
Utstillingen har som mål å hylle og minnes kunstneren. For å være ærlig kjente jeg ikke til Jåks verk før denne utstillingen, og jeg får heller ikke vite mer om hva slags kunst han lagde. Jeg forstår at hans små verk var betydningsfulle, og at det var preget av samisk kultur, men hadde gjerne ønsket at en del av utstillingen var dedikert til hans egne verk.
Nettopp fordi jeg ikke kjenner til Jåks kunst blir det viktig å forstå hvilke kriterier som juryen har lagt til grunn. Er det valgt verk som i størst mulig grad ligner Jåks' egne verk? Er det kun valgt kunstnere som kjente Jåks godt som hans studenter eller venner, eller generelt kunstnere fra samme region eller kulturkrets? Eller er det størrelsen på verket som har vært avgjørende? Eller kanskje hans tidligere studenter som ved hans hjelp har utviklet sitt helt eget uttrykk?
Jeg sitter i hvert fall igjen med en antagelse av at verkene som er utstilt skal fortelle meg noen om Iver Jåks eller om hans kunst.
Når det er sagt, må jeg si at denne tilnærmingen til å arrangere en utstilling gir en spennende sammensetning av kunstnere. Jeg har sett noen av dem i andre sammenhenger, men flere navn ser jeg for første gang. Det er interessant å se kunst med bakgrunn i den samiske kulturen og nordnorske naturen.
Men så til selve verkene. De er som sagt alle i liten størrelse, og alle verkene er plassert maksimum 70cm over gulvet. Jeg må bøye meg ned for å studere dem nærmere. Både det spesifikt samiske og det universelle er til stede. Bruk av naturmaterialer eller natur som motiv er framtredende. Flere av verkene viser svært godt håndtverk og bruker humor som virkemiddel. Her er noen høydepunkter:
Suvenir-Minnepinne - Anita H. Hansen
Dette verket både bekrefter min oppfatning av samisk kunst, og oppsummerer også godt utstillingen. Her er det brukt motiv fra samisk kultur, naturmaterialer, her vises imponerende håndtverk og en god idé.
Between Horizons - Ina Otzko
Det eneste videoverket i utstillingen, også i miniatyrform, du må virkelig bøye deg ned for å se. En kvinne innpakket i plastfolie går langsomt over en åker. Også her er naturen vesentlig i verket.
Uten tittel - Jorunn Krokstrand
Også her ser vi en glimrende bruk av naturmaterialer satt inn i en samisk kultur, bananen er utformet som en komse - en samisk vogge. Flott bruk av humor, men verket har nok begrenset varighet, bokstavelig talt.
Bly - Heidi Graungaard Sørensen
Her er nok et et godt eksempel på at det er tatt utgangspunkt i naturmateriale, og så videreutviklet med god fantasi og humor.
Rede for gullegg - Jorunn Kraft Mo
Her er det en spennende bruk av materialer og godt håndtverk.
Hjem - Marit Victoria Wulff Andreassen
Det er alltid stas å se Marit Victoria Wulff Andreassens verk. I denne settingen får vi sett hennes kunst i ett nytt lys. Hennes verk passer godt inn i denne utstillingen med sine finurlige og organiske former.
Norge Rundt - Børre Larsen (roterende Norgeformet klokke)
Det morsomste verket til slutt. Men her er det ikke bare humor, jeg aner også både ironi og samfunnskritikk.
-
Alt i alt er det en spennende måte å nærme seg kunst fra en kulturkrets som er ganske eksotisk for rogalendinger, og slik fungerer tema for utstillingen godt. Imidlertid skulle jeg ønske at utstillingen i større grad hadde gjort meg kjent med kunsten til Iver Jåks.
