29 August 2010

ÅÅÅ - a dive in the Universe

A performance by A-btffn during the opening of "Hommage to Iver Jåks" at Stavanger Kunstforening. The headdress-burka was made of receipts.

As all the other art was exhibited on small pedestals or shelves, this human-body-pedestal was an artpiece in itself, a performance art.

ÅÅÅ-a dive in the universe

ÅÅÅ-a dive in the universe

Every time she makes a performance she puts out an open call to do similar performances at the same time. This time artists from Caracas, Venezuela, responded. So the performance was held synchronized in Stavanger and Caracas.

More about the performance at abtffn8aaa.wordpress.com/2010/08/27/stavanger-and-caracas...

28 August 2010

Xplosif graffiti

The Xplosif festival is on in Stavanger this weekend. Basically a rap-festival, it also has a graffiti part. Saturday 27.8. spectators enjoyed summer-like weather at Gamlingen outdoor pool, watching writers from New York and Norway doing what they do best. It is really impressive what the Xplosif-crew has been able to arrange in a town of zero-tolerance on graffiti.

Xplosif graffiti

Xplosif graffiti

Xplosif graffiti

Xplosif graffiti

Xplosif graffiti

26 August 2010

Komiromantics

Estonian Art Academy's 32nd fenno-ugrian expedition
"Komiromantics"
Museum of New Art in Viljandi
- 1.8.10

EKA meets Komi

Translated extract from the exhibition info:
"
The exhibition shows the result of the Estonian Art Academy (EKA) 32nd fenno-ugrian expedition to the Komi republic in the Russian Federation in 2009.

They visited villages in the Ižma region and old-believers' villages of Ust-Tsilma. The exhibition shows etnographic drawings and photos, plus Komi-inspired art made by the EKA-students. In addition is also Ly Lestberg's art inspired by her travel to Komi, and a retrospective photoserie by Jaan Klõšeiko from his visit there in 1967.

In the northern part of Komi, along the Petšora river, the Ižmakomi are living. This is the northernmost komis, living with the reindeer like the sami and nenets do. They are only about 16 000 persons (Komi in general are 400 000), keeping their ancient traditions, but at the same time being innovative and informed. Their way of life is threatened by the valuable resources in the ground, pollution and cultural assimilation.

Professor Kaljo Põllu initiated the fenno-ugrian science program in 1978, and this is the 32nd expedition. The target is to explore and document the traditional lifestyle and culture of a related culture.
"

EKA meets Komi

EKA meets Komi

EKA meets Komi

EKA meets Komi

What was strange was that many of the photos were hidden behind curtains. You had to lift up the curtain to see the photos. This seems to be common in those areas, to keep the old photos from fading.

Man & Woman

Man & Woman nude art exhibition
20.6.-1.8.10
Museum of New Art in Viljandi, Estonia

The Man & Woman exhibition has been an annual exhibition for several years at the Museum of New Art in Pärnu, Estonia. Lately the exhibition has grown to also be shown at the Museum of New Art in Viljandi. The exhibition focuses on the sexes, the body, relations and other related topics, and always contain interesting and provoking art from several artists from different countries.

Here are some highlights from this year's exhibition in Viljandi:

Man&Woman

Man&Woman

Man&Woman

Man&Woman

Man&Woman

Man&Woman

Man&Woman

More about the exhibition at www.chaplin.ee

25 August 2010

Art and oil

It has been a really busy week. During three days 18.-20.8.10 there were 8 vernissages in Stavanger! Galleri Neo / Sult / Kunstpalasset/ Kunstgalleriet / Kunstkuppelen / Galleri Opdahl / 2x Tou Scene. Phew. I managed to attend to at least the majority of them.

Was it a coincidence? Hardly.

What happened few days after the vernissage frenzy was the opening of ONS (Offshore Northern Seas) - the gas and oil industry fair in Stavanger. Loads of businessmen (and some -women) arrive here to exchange business contracts, socialize, and maybe shop.

The ReThink exhibition at Kunstkuppelen (Stavanger Kunstmuseum) is closely connected to and sponsored by the ONS fair, maybe to add a flair of good concience. The exhibition focuses on the results of climate changes, and therefore stand in stark contrast to a fair celebrating the main source of global climate changing pollution, the fossile oil and gas industry.

The Morten Viskum exhibition at Kunstgalleriet is sponsored by the Norwegian oil company Statoil, just as several exhibitions at Stavanger Kunstmusem have been lately. This will probably be a matter of discussion further on. Which effect does sponsorship have on the choices and presentations of the art? Does sponsorship equal sensorship?

The majority of the exhibitions are sales exhibitions. Probably hoping to attract wealthy buyers from the oil industry, whether companies or induviduals, this timing is perfect. The works of the artist of Gallery Sult, Sujata Bajaj, were sold out in a breathtakingly short time last time she exhibited here during ONS.

The two exhibitions at Tou Scene I take as a pure coincidence when it comes to timing with the ONS.

In addition, Nuart streetart festival of 2010 also presented fresh work this week. Italian streetartmasters Blu and Ericailcane painted the tower of Tou Scene as a prologue to the Nuart festival starting the 8.9.10. Being informed having arrived in Norway's capital of oil, they started right away painting themes like oil spill and pollution. The main piece of the tower is a man made of pipes drinking oil from a cup, leaking oil to his own bathingwater, while fishes and seagulls stare frightened at the result. This puts a very strong question mark to the ONS. Is Norway as an oil nation peeing in its own bathing water (or in Italian: spitting on its own plate)?

Streetart in Kristiansand

Some findings of streetart in Kristiansand on the Norwegian south coast:

Streetart in Kristiansand
For Chuch Norris pimping is easy

Streetart in Kristiansand

Streetart in Kristiansand
I am always happy to see that the great Muskelpust project has been around

Streetart in Kristiansand
Great contrast of different cultures: graffiti and Husfliden, the centre of Norwegian traditional handicrafts. This clash reminds me of the traditional rosepainted police helmets in Martyn Reed's installation at the Lowlife exhibition in Stavanger this spring:

Lowlife exhibition

24 August 2010

Blu and Ericailcane at Nuart

Finished work at the tower at Tou Scene

Nuart prologue day 2

Work by Blu and Ericailcane

Work by Blu and Ericailcane

Work by Blu and Ericailcane

More at www.nuart.no

Dotmasters at Nuart

Work by dotmasters

More at www.nuart.no

Nuart 2010 prologue

Blu and Ericailcane working on the large initial work of Nuart streetart festival, at the tower of Tou Scene old brewery buildings in Stavanger.

Nuart 2010 prologue

Nuart prologue day 2

Nuart prologue day 3

More at www.nuart.no

House of Raving Motion

"House of Raving Motion"
Sandra Vaka Olsen og Marlie Mul
Tou Scene, Ølhallene
20.-29.8.10

Jeg går inn i en av ølhallene på Tou Scene og befinner meg i et diskotek. Eller utenfor et diskotek. Det er ikke så lett å avgjøre, for midt i rommet er det en stor trekasse med en slags diskokule inni. Inne i boksen er det såvidt det er plass til meg, og når jeg forsøker å smyge meg rundt diskokulen snurrer den med meg rundt. Den er ikke lenger kulerund, den har seget sammen i bunnen og er pæreformet. Kanskje den mistrives i det lille rommet? Kanskje den ikke liker nærkontakt?

House of Raving Motion

Drinker serveres utenfor boksen, der er musikken også. Hele hallen er dekket av tett tåke, beveger jeg meg for langt unna mister jeg diskoboksen av syne. Menneskene forsvinner i tåka, jeg ser bare deres lysende plastkopper.

House of Raving Motion

Dansen fortsatte langt utover kvelden i eller utenfor det midlertidige diskoteket, alt etter hvordan du ser det. Dagen etter lå fortsatt tåka tett, men menneskene var borte, bare koppene lå igjen.

Superstar - Eirik Lyster

Superstar
Eirik Lyster
Tou Scene
20.8.10 -

Når jeg vanligvis går inn hovedinngangen til Tou scene møter jeg rustne jerninstallasjoner fra tiden bygget var i full drift som ølbryggeri. For tiden blir imidlertid det gamle og rustikke overdøvet av glitter og glamour.

Superstar - Eirik Lyster

Eirik Lyster bruker ofte det som skinner og glimrer i sine verk, men det er første gang han presenterer et videoverk. Med skuespillerinne Silje Salomonsen som blikkfang har han skapt en installasjon hvor film utgjør hoveddelen. Skjermen er omgitt av muffinsformer, overstrødd med glitter. Kortfilmen begynner med oppvåkningen av en uskyldsren kvinne, hun spiser en bit av muffinsen hun holder i hånden, og en mørkere, mystisk side av henne dukker opp og tar over.

Lyster har hatt kontroll over det aller meste av prosessen, til og med styling og makeup. Verket virker godt som en videreføring av hans tidligere verk. Glitter, glamour og eventyrfigurer hører ofte med. Han har også hatt utstilling før på Tou Scene, da var det en installasjon og veggmaleri på Tou Vindu.

Superstar - Eirik Lyster

Plasseringen av kunstverket er fantastisk, det står i sterk kontrast til de rustne metallkonstruksjonene, og er et blikkfang det er umulig å overse i det du går inn i bygget. Eirik Lyster overrasker og begeistrer, og jeg gleder meg til å se hva det neste blir.

Faro 2009-10

FARO 2009-10 - "Views from an Island"
Fabienne Auzolle (FR), Niamh Clancy (IE), Kristian Øverland Dahl (NO), Mona Orstad Hansen (NO), Sepp von Rotz (CH), Kai Teichert (DE)
Kunstpalasset (Stavanger Kunstforening)
19.8.-19.9.10

Faro er et kunstsymposium arrangert av Tore Jensen, hvor kunstnere fra ulike land inviteres til fellessamlinger. Symposiet ender opp med en utstilling. Dette er tredje gangen Faro arrangeres.

Work by Mona Orstad Hansen

Mona Orstad Hansen er det lokale alibi i utstillingen. Hun har tatt utgangspunkt i sine rundt 600 fotografier fra Finnøy, og formidler inntrykkene gjennom usedvanlige mange lag og stor variasjon i teknikk i sine store malerier. På samme måte som en blar gjennom en bunke bilder, kan man her få en lang rekke ulike inntrykk ved å flytte blikket i bildet. Som i et bildealbum vil man like noen inntrykk bedre enn andre, og finner fram til sine favoritter. I denne typen malerier er det lett å bli hengende fast ved teknikken, men på subtilt vis er teknikken så innfløkt at jeg gir opp, og i stedet fokuserer på de visuelle inntrykkene.

Work by Sepp von Rotz

Sepp von Rotz har vært ute i byrommet i Stavanger. Han har blant annet stilt seg opp i parken på Nytorget og malt enorme 10 meter brede bilder. I tillegg har han tegnet sine inntrykk av byen og dens struktur. Han har hatt en stor produksjon av tegninger av ulike kvartaler i byen. Det som gjør mest inntrykk er tegningene kalt "bystruktur", hvor Stavangeraktige bygningsformer er ført sammen til et mønster som likevel beholder byens særpreg.

Work by Kai Teichert

Kai Teicherts verk binder hele utstillingen sammen. Hans to vegger er dekket av foto med tilhørende kulltegning, samt en byste av kunstneren Kjell Pahr-Iversen. Han har samlet inntrykk fra regionen, både utstillingsdukker, oljeindustri, natur og kunst. Han har også dokumentert de andre kunstnernes virke, blant annet von Rotz' maleperformance fra Nytorget. Det er brukt mye tid på inntrykk fra Pahr-Iversens atelier, og det er til slutt bysten av kunstneren som står som Teicherts hovedverk.

I tillegg kan du se trykk hvor Niamh Clancy forteller en historie med Rogaland som bakteppe, film og installasjoner av Kristian Øverland Dahl, samt skulpturer og installasjoner av Fabienne Auzolle.

20 August 2010

Morten Viskum

Morten Viskum
19.8.-19.9.10
jubileumsutstilling Kunstgalleriet, Stavanger

Kunstgalleriet på Madlavaien i Stavanger feirer tiårsjubileum med en utstilling av kunstneren Morten Viskum. Som kulturbegivenhet var dette en stor suksess, med lokalene fylt til randen av besøkende. Med utstilling av Viskum er du garantert mye oppmerksomhet , og galleriets eiere fikk mye og velfortjent skryt for sin innsats på kunstfeltet gjennom ti år.

Men hva så med selve utstillingen? Morten Viskum er en kontroversiell person i det norske kunstlivet. Han avbrøt veterinærstudier for å bli kunstner, og dette har nok medvirket til at han begynte med å bruke døde dyr i kunsten. Han ble landskjent da han plasserte ut 20 olivenglass med rottebabyer i butikkhyller i fem norske byer. Senere provoserte han igjen med å male bilder med en hånd fra et dødt menneske som pensel. Det er slike bilder som er utstilt i Stavanger, sammen med "penselen". Viskum får stor oppmerksomhet spesielt på grunn av teknikken, det virker provoserende på de fleste. Selv synes jeg installasjonene og verkene med døde dyr er mer interessante.

Dead hand paintings

På utstillingen finner vi noe gammelt og noe nytt. Her er bilder fra serien "Hånden som aldri sluttet å male", men også bilder malt i Stavanger, kalt "Stavanger".

Det blir fort mye snakk om teknikken og mindre om selve bildene når det gjelder Viskums kunst. Kan man se kunsten uten å tenke hvordan den er laget? Blir man så opptatt av teknikken at man glemmer å se selve bildene? Har bildene noen verdi i seg selv?

Dead hand paintings

Jeg opplever at teknikken blir så viktig at bildene i seg selv mister sin verdi. Bildenes verdi ligger i hvordan de er laget, og kun det. Jeg leter etter dybde i bildene, men finner bare mekaniske mønstre eller flater med vilkårlige fargestriper. Titlene gir også liten tankemotstand, med "Hånden som aldri sluttet å male" og "Stavanger", hvor fokus er på teknikk og sted for utføring av teknikken.

På åpningen ble Viskum spurt om det ville vært det samme om han malte med sin egen hånd, noe han svarte "nei" til. Selvfølgelig ville det ikke blitt det samme. Dersom han hadde malt med sine fingre hadde han hatt direkte kontakt med malingen og lerretet. I Viskums malerier er det bokstavelig talt død materie mellom kunstneren og verket.

Dette leder meg til å spørre: Er valg av teknikk spekulativt, blir det her provosert for å få oppmerksomhet? Blir kunsten interessant bare fordi den er provoserende? om det er tiltenkt eller ikke: Viskums verk gjør at vi må stille kritiske spørsmål om hva som gjør kunst viktig og interessant. Er det nok at kunsten provoserer? Er det nok at teknikken er spesiell?

Også for meg er det vanskelig å se på bildene uten å samtidig tenke på teknikken. Ikke fordi det er en provoserende teknikk, men fordi jeg opplever det som bevisst provoserende, og fordi teknikken virker som det bærende i verkene. Jeg skulle gjerne likt å se hva han hadde produsert med en "normal" teknikk som å tegne med blyant eller male med pensel.

Det er ikke bildene som er Viskums kunstverk på denne utstillingen, dette er ikke en billedutstilling. Bildene er kun kulisser for kunstverket, som er en performance. Den døde hånden i metallboksen er katalysatoren, og tilskuernes reaksjoner er det virkelig kunstverket. Det er imidlertid ikke til salgs, men må bare oppleves.

10 August 2010

Valmiera - town of stencils

Found a lot of great monocolor stencils in Valmiera town in North-Latvia. Enjoy:

Streetart in Valmiera

Streetart in Valmiera

Streetart in Valmiera

Streetart in Valmiera

Streetart in Valmiera