30 May 2010

Stavangers ferskeste fotografer

Avgangsutstilling Norges Kreative Fagskole
Ølhallene, Tou Scene, Stavanger
28.-31.5.10
NKF utdanner fotografer innen dokumentasjon, mote og reklame. Helgens utstilling i ølhallene på Tou Scene viser verk fra avgangselevene ved skolen i Stavanger.
De fleste bildene har som formål å selge mote, portrettere en modell eller dokumentere en hendelse. Noen av bildene har også en kunstnerisk verdi ut over dette.

Kunstnerisk verdi finner vi spesielt i Vegard Landeråen Røslands bilder. Han har konstruert en historie plassert i 1940-tallets italienske mafia, og presenterer bilder fra fortellingen. På denne måten setter han motefoto inn i en geografisk og historisk setting. Fotografiene holder svært høy kvalitet både når det gjelder teknisk, utsnitt og motiv.
Nina Elisabeth Augestad har manipulert portretter til slik hun ser for seg skjønnhetsidealet vil være i framtiden. Spennende prosjekt med bruk av ekstreme virkemidler og humor.
Verdt omtale er også blant annet Christer Ulseths reportasjebilder fra råning i Mekjarvik, Hanne Linn Tolleshaugs aktfoto og Håkon Homme sin serie med motefoto i rask rekkefølge.
Arrangøren skal ha ros for å utforme en katalog til utstillingen, hvor hver fotograf presenterer sitt verk, og er oppført med bilde av verkene og kontaktadresse.


Graduation exhibition

Graduation exhibition
work by Lene Frimannslund.
Graduation exhibition
work by Hanne Grethe Høiland.
Graduation exhibition
work by Vegard Landeråen Røsland.
Graduation exhibition
work by Christer Ulseth.
Graduation exhibition
work by Carina Johansen and Sigrunn Hinna

www.norgeskreativefagskole.no
Tou Scene

Alexandra Piat & Diane Rosaz

Alexandra Piat and Diane Rosaz
French-Norwegian culture center, Stavanger
27.5.-11.6.10


Piat and Rosaz exhibition
work by Alexandra Piat
Piat and Rosaz exhibition
work by Alexandra Piat
Piat and Rosaz exhibition
work by Alexandra Piat
Piat and Rosaz exhibition
work by Alexandra Piat (left) and Diane Rosaz (right)
Piat and Rosaz exhibition
work by Diane Rosaz

29 May 2010

Kampen for å overleve

Kampen for å overleve
Utstillingen bygger på boken: Madagascar, portrait of daily life professions
Stefaan de Wolf (editor), Yves Rolland Rakotoarisoa (photo), Laurence Vanpaeschen (journalist)
Kunstpalasset (Stavanger kunstforening)
26.5.-26.6.10


The struggle to survive

The struggle to survive

The struggle to survive

Vestlandsutstillingen 2010

Vestlandsutstillingen 2010
Marthe Aune Eriksen, Carl M. Hansen, Reinhard Haverkamp, Trudi Jaeger, Loe & Aarset, Cato Løland, Svein Møxvold, Hilde Skjeggestad, Siv B Vatne
Kunstpalasset (Stavanger Kunstforening)
27.05 - 20.06 2010

Det virker som om årets vestlandsutstilling i Kunstpalasset er bevisst tilpasset lokalene. Det er den også. Vestlandsutstillingen har tidligere år vært en vandreutstilling fra sted til sted på vestlandet. I år er det derimot syv ulike utstillinger samtidig på Vestlandet. Det betyr at utstillingen har blitt tilrettelagt for utstillingslokalet.

Denne utstillingen fungerer godt i de vanskelige lokalene. Antall verk, valg av verk og plassering er svært godt gjennomført. Det er kunstverk med få fargetoner, plassert med god plass rundt, og en fin balanse mellom bildekunst og installasjoner. En installasjon er montert på vegg, og et av verket er blyanttegninger på vegg, og i tillegg er det et videoverk. Når det gjelder utforming og plassering har jeg kun én innvending: Det ene utstillingsrommet burde kun inneholdt verket til Carl Martin Hansen. Slik det er nå er også verket "Pink corner" av Cato Løland i det ene hjørnet, og det fører til at de to verkene forstyrrer hverandre.

Vestlandsutstillingen 2010

Siv Bugge Vatne har klippet i tegneserieblader. På en måte minner disse verkene om collagene til Are Mokkelbost på utstillingen The Ballad of Materialism på Ittepåsenteret (Rogaland Kunstsenter). Men mens Mokkelbost setter utklippene inn i en helt ny setting, setter Bugge Vatne i stedet utklippet inn i den samme, men en utvidet setting. Fragmentene av trær fra Donald- og Tarzanblader settes sammen til giganttrær, og her er isfjell, skyer, tordenvær og et vulkanutbrudd. Det er spennende å se hvordan småbiter kan bli en del av noe helt unikt, og hvordan bitene nitidig er satt sammen for å passe til hverandre. Da trærne har de mest kompliserte formene, finner jeg disse mest interessante.

Vestlandsutstillingen 2010

Fotografiene av Marthe Aune Eriksen med hvite og sorte felt er stilfullt gjennomført. De monokrome motivene brytes av enkelte elementer som flassende maling, søppel og annet. Fargetonene passer også svært godt i disse lokalene. Flatene som ved første øyekast ser ensfargede ut, viser seg å ha dybde og variasjon. Imidlertid er det ett av bildene som bryter med denne stilen, i stedet for en flate er det her vist en gårdsplass med snø på, en husvegg og et gjerde. Det er sikkert et bevisst valg at et bilde som bryter så sterkt med de andre er tatt med, men jeg ser ikke denne sammenhengen.

Vestlandsutstillingen 2010

Tegningene på japansk rispapir av Trudi Jaeger er det verket jeg i utgangspunktet fattet minst interesse for. Men etter at kunstneren famførte en stille performance, endret jeg mening. Hun tok for seg ark for ark fra bunkene, løftet dem opp og viste oss fra begge sider, og la forsiktig ned igjen. Den omtanken og skjørheten for verkene som ble vist førte oss rett inn i en japansk verden med grasiøsitet, kalligrafi, tradisjon og mystikk. Dette kommer dessverre andre tilskuere ikke til å oppleve, men må kun forestille seg det når de ser papirbunkene.

Vestlandsutstillingen 2010

Av verkene er det installasjonen "Bølgebad" av Reinhard Haverkamp som først fanger interessen. Med skiltet "vennligst berør" er dette ikke bare en statisk installasjon, men inneholder bevegelse initiert av tilskueren. Enkelt men grasiøst utført og svært virkningsfullt.

Vestlandsutstillingen 2010

Verkene til Cato Løland er først og fremst basert på den optiske effekten av refleksjon. Hvite flater med sterke farger på baksiden, som blir reflektert mot veggen. Jeg har sett lignende effekter før i andre settinger, men oppdagelsen av verkene gir likevel en positiv opplevelse. Verkene er plassert rundt i de ulike rommene, og gir dermed et større inntrykk og større overraskelse enn om de hadde vært plassert samlet.

Vestlandsutstillingen 2010

Det kommer blå tråder ut av veggene på det ene rommet. Er det en gigantisk hårbunn, er det treetende marker som tyter ut, eller er det oppheng for en stor smykkesamling? Jeg tar meg selv i se på baksiden av veggen for å se om de kommer derfra. Et unikt verk som er satt opp her og ikke kan bli likedan i et annet lokale.

Vestlandsutstillingen 2010

Kunstnerne Anna Sara Loe og Helge Aarset har i verket "Flyktig topografi, geografiske organismer" fylt veggene i det ene rommet med tegninger av kart med høydekoter og forstørringer av mikroorganismer. De forminskede landskapene blir mikroorganismer og de forstørrede mikroorganismene blir landskap. Jeg identifiserer landskapet som en langstrakt øy, for så oppdaget at det ikke er forhøyninger, det er forsenkninger i et dalføre med høydeområdene som ukjent land. Jeg kjenner igjen øya som er tegnet, bare for å oppdage at jeg visst ikke er helt sikker på om jeg kjenner den igjen likevel.

Utstillingens eneste videoinstallasjon viser tre lyshudete og tre mørkhudete menn på hver sin vegg, de dunker sine hjelmbekledde hoder rytmisk i bordet. Morsomt, men samtidig urovekkende. Er det noe de ønsker å si, men eneste måte de kan kommunisere med hverandre eller oss på er å dunke hodet i bordet? Verket av Svein Møxvold heter "Negotiation", og jeg opplever at tittelen på verket begrenser mulighetene for tolkninger. Tittelen virker for opplagt for situasjonen som skildres, tolkningen kunne etter mitt syn heller vært opp til tilskueren.

Alt i alt fungerer verkene godt sammen og i lokalene de er i. For å få et fullverdig inntrykk av Vestlandsutstillingen 2010 burde jeg nå dra til de andre seks stedene for å se de andre utstillingene.

Stavanger Kunstforening

27 May 2010

Ruten wall IV

The new additions to the legal graffiti wall at Ruten, Sandnes as of May 27th

The legal graffiti wall Sandnes

The legal graffiti wall Sandnes

The legal graffiti wall Sandnes

Ruten Wall III

New additions to the legal graffiti wall at Ruten, Sandnes as of May 18th.

The legal graffiti wall Sandnes

The legal graffiti wall Sandnes

18 May 2010

Jaix

About artist Jaix from Modena, Italy:
I first noticed Jaix' work in the streets of Modena. The streets were filled with stickers picturing the face of a black and white dog, some naturalistic, some almost abstract. Some show the dog as a human, some are so abstract they consist of only three black squares on a white background, but you can still figure out the dog face.

I later discovered some of his large works, put up during the Icone International Graffiti Festival in 2009 and an assignment on a dog hotel. Jaix has also had exhibitions in galleries in northern Italy.

Meeting the artist, I learned that the dog pictured was actually his own dog. Lately he has also been posting pictures featuring both the dog and the art. I am not sure whether he consider these pictures as documentation or art. But in my opinion these pictures add an extra level to the conception, and has a high value as art, not just documentation. The pictures show his sense of humour as the dog is posing in front of the piece, or peeing on the piece or yawning at it.






These two pictures are made by Jaix himself:

11 May 2010

Public Screens 2

screenshot from Landskap by Catrine Thorstensen

The Public Screens now show a new exhibition of video art on screens on several spots in Stavanger and around. You can now see the exhibition "Nonalignment" curated by Farhad Kalantary, for instance while enjoying a splendid caffe mocca at the cafe at Kinokino in Sandnes or in between the great events at Tou Scene. Have a look at the teasers at the Public Screens webpage: http://www.publicscreens.no/

work by:
Anne Katrine Dolven
Brede Korsmo
Catrine Thorstensen
Dan Lageryd
Hjørdis Kurås
Jeremy Welsh
Michael Pavlou
Nicky Hamlyn

08 May 2010

Løshunder av Sutharsan Bala

(Dette innlegger omtaler en filmvisning i november 09, men er fortsatt aktuelt, da filmen fortsatt vises på filmfestivaler. Artikkelen stod på trykk i Estlands-nytt nr 1/2010.)

Løshunder / Stray Dogs / Krantsid
Sutharsan Bala
Kinokino, Sandnes
13.11.09

Sutharsan Bala interviewed by Siw Angell-Olsen at Kinokino

I november fikk jeg oppleve en så uvanlig kulturbegivenhet som en kortfilm fra Tallinn, med muslimske innvandrere som hovedpersoner, og regissøren var fra Sandnes, med bakgrunn fra Sri Lanka.

Jeg fikk se filmen "Løshunder" av Sutharsan Bala, som har studert filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer og regi for fiksjonsfilm ved The Baltic Film and Media School i Tallinn. 26-åringen er opprinnelig fra Sri Lanka, men har bodd i Stavanger og Sandnes siden han var tre år gammel. Kortfilmen er hans mastergradsprosjekt fra Tallinn. Filmen ble vist den 13.11.09 i Kinokino – senter for kunst og film i Sandnes. Etter visningen ble regissøren intervjuet og svarte på spørsmål fra salen. «Løshunder» ble bare vist én gang i Sandnes, men er også vist på en rekke filmfestivaler. Forhåpentligvis blir den å få tak i på dvd eller vist på fjernsyn en gang i framtiden.

Filmproduksjonen var en lang prosess. Til sammen tok det to og et halvt år før filmen var ferdig, selv om innspillingen ble gjennomført i løpet av en uke. Det tok lang tid å finne de rette skuespillerne, og det tok lang tid å klippe. Manuset ble skrevet på engelsk, så oversatte skuespillerne dialogen selv og improviserte. Det var også nødvendig med tolk for de russisktalende skuespillerne. Regissøren visste dermed ikke hva skuespillerne egentlig sa i dialogen. Skuespillerne er både etablerte, fra teaterskolen, og uten skuespillerbakgrunn, og hele crewet var fra Estland.

Bala valgte å ta opp temaer som rasisme, tvangsekteskap og vold, selv om han fikk beskjed om at dette ikke var relevante temaer i dagens Tallinn. Dette understreker kanskje enda sterkere behovet for å vise en hverdag som avviker fra det rent estisk- eller russiskkulturelle. Polariseringen etter bråket rundt bronsesoldaten på Tõnismägi delte befolkningen inn i to grupper: estere og russere. I virkeligheten består den russisktalende minoriteten av en rekke ulike kulturelle grupper fra ulike republikker i det forhenværende Sovjetimperiet. Fremmedfrykt er nok dessverre også noe som finnes i Estland, både når det gjelder mennesker med en annen hudfarge og med en annen religion.

På spørsmål om filmen også kunne blitt filmet i Norge, svarte Bala at det kunne den nok, men den ville trolig blitt noe annerledes. Det stemmer nok, blant annet fordi problemstillinger rundt rasisme og tvangsekteskap har vært aktuelle i lengre tid her.

Filmen handler om en ung kvinne i en muslimsk familie i en forstad i Tallinn. Bestefaren trives ikke her og vil tilbake til hjemlandet, samtidig som han vil gifte henne bort til en slektning mot hennes vilje. Hennes bror blir plaget av estiske ungdommer. Hun prøver å rømme bort sammen med en ung ester, men dette blir oppdaget av den sterkt troende broren, og det hele ender svært dramatisk.

Det blir brukt sterke visuelle virkemidler. Folketomme scener, betongblokker og en isende kulde i bildet skapt av lyssettingen setter stemningen. Atferden til menneskene utenfor denne familien er hele tiden unnvikende, de holder seg på avstand, selv når de burde ha hjulpet. Her er noe av den samme dystre stemningen som i den estiske spillefilmen "Magnus". Samtidig er det brukt passe doser med svart humor i filmen.

Resultatet er en gripende, dramatisk og tankevekkende film. Filmen har fått positive omtaler på flere filmfestivaler. Bala er allerede i gang med å lage nye filmer, og jeg gleder meg til den neste.

Graffiti wall in Sandnes vol.2

The next work in progress on the legal graffiti wall at Ruten, Sandnes.

Ruten legal graffiti wall in Sandnes

Ruten legal graffiti wall in Sandnes

Ruten legal graffiti wall in Sandnes

06 May 2010

Snøfrid Hunsbedt Eiene - Maijazz

Snøfrid Hunsbedt Eiene
Maijazzkunstner 2010
Kunstgalleriet, Madlaveien, Stavanger
fra 3.5.10

Et par bilder fra Snøfrid Hunsbedt Eiene sin utstilling i Kunstgalleriet i anledning Maijazz i Stavanger.

Snøfrid Hunsbedt Eiene

Snøfrid Hunsbedt Eiene

Snøfrid Hunsbedt Eiene

Ibrahim Jalal

Colour, Rythm and Light
Ibrahim Jalal
Kunstpalasset (Stavanger Kunstforening)
From 3.5.10

Some pictures from the opening of the exhibition "Colour, Rythm and Light" by Paris-based Syrian artist Ibrahim Jalal, who stays for three months in the Frida Hansen residency.
Link to the gallery page here.

"Colour, Rythm and Light" by Ibrahim Jalil

"Colour, Rythm and Light" by Ibrahim Jalil

04 May 2010

The Ballad of Materialism

The Ballad of Materialism
Are Mokkelbost / Fredrik Lundkvist / Mattias Nordéus / kurator Jonas Liveröd
Ittepåsenteret (Rogaland kunstsenter), Stavanger
15.04 - 23.05.2010

Utstillingen "The Ballad of Materialism" på Ittepåsenteret består av tre svært ulike kunstnere. Det de har til felles er en ukonvensjonell bruk av materialer, og en nitidig og detaljert produksjonsprosess for å lage sine verk. Her er tresnitt på tekstil, helfigurportretter på treklosser og collage av ukebladbilder.

Exhibition: The Ballad of Materialism

Exhibition: The Ballad of Materialism

Are Mokkelbosts verk består av collage med utklipp fra moteblader. Ved første øyekast minner verkene om dataanimerte illustrasjoner. Men ved å gå nærmere oppdaget jeg at her er det ikke klipp-og-lim med ctrl+c og ctrl+v, men med saks og lim. Han har klippet ut hoder av modeller og fjernet øyne, neser og underkjeve, slik at de framstår som hodeskaller. Flommende hårmanker er klippet ut og satt sammen til flammer. Utklipp med fargetoner er satt sammen til dype hull som vi suges inn i. De utallige utklippene er satt sammen til en helhet i et apokalyptisk motiv. Men mens barokkens dommedagsskildringer inneholdt djevler og monstre, er her vakre mennesker og diamanter.

Exhibition: The Ballad of Materialism

Exhibition: The Ballad of Materialism

Mattias Nordéus har laget tredimensjonale malerier. De kantete, enkle skulpturene er formet som figurene i de første dataspillene. Men mens dataspillets helter utfører bragder, holder denne hverdagshelten på med helt hverdagslige ting som å spille dataspill(!), bade, gå tur og ha sengekos med sin partner. Ut fra bilder av utstillingen kan figurene se digre ut, men i virkeligheten er de overraskende små. Det gjør at de svært detaljerte ansiktene gir enda større inntrykk. Kroppen og påkledningen er grovt utformet, mens ansiktene er svært detaljerte. Det vi ser er faktisk selvportrett av kunstneren og hans partner. .

Exhibition: The Ballad of Materialism

Exhibition: The Ballad of Materialism

Fredrik Lindkvist: Verkene består av tresnitt eller linosnitt på tekstilfirkanter med ulike mønstre og farger, sydd sammen til store flater. Motivene omfatter blant annet Ozzy Osborne på toalettet omgitt av familie og filmfolk, korps og huskende kvinner, en gris og flanerende mennesker.

I hele utstillingen overskygger teknikken og materialet selve motivet. Dette ligger også i tittelen "The Ballad of Materialism", som vel kan vise til forbrukssamfunnet, men også til valg av materialer. Som tilskuer blir jeg raskt hengende ved HVORDAN og ikke HVA. Dette kommer fram også i de nesten banalt enkle motivvalg i verkene til Nordéus og Lindkvist. Hvem kan greie å tolke noe meningsfullt ut av en scene med Ozzy Osborne på toalettet (vel, millioner av seere av serien på MTV), eller et par som spaserer en tur? Min første tanke var at her har kunstnerne ikke helt lykkes med å velge interessante motiver. Motivvalget ser imidlertid ut til å være helt bevisst. Ved å tone ned betydningen av motivet trer teknikken og materialene tydeligere fram.

Mokkelbosts verk fungerer på en annen måte. Motivene hans står sterkt for seg selv. Men studerer du verkene nærmere, blir overraskelsen over å oppdage metoden så stor at teknikk og materiale også utgjør en viktig del av inntrykket for disse verkene.

Slik blir denne utstillingen en materialistisk ballade. Ballade ikke som i konservative episk-lyriske middelalderdikt eller svulstige rockeballader, men i betydningen ståhei og leven, uro og moro.


Kurator Jonas Liveröd skal ha til sammen tre utstillinger på Ittepåsenteret i år, det blir spennende å se hva de to neste har å by på.

Mer informasjon om utstillingen her