Løshunder / Stray Dogs / Krantsid
Sutharsan Bala
Kinokino, Sandnes
13.11.09
Sutharsan Bala interviewed by Siw Angell-Olsen at KinokinoI november fikk jeg oppleve en så uvanlig kulturbegivenhet som en kortfilm fra Tallinn, med muslimske innvandrere som hovedpersoner, og regissøren var fra Sandnes, med bakgrunn fra Sri Lanka.
Jeg fikk se filmen "Løshunder" av Sutharsan Bala, som har studert filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer og regi for fiksjonsfilm ved The Baltic Film and Media School i Tallinn. 26-åringen er opprinnelig fra Sri Lanka, men har bodd i Stavanger og Sandnes siden han var tre år gammel. Kortfilmen er hans mastergradsprosjekt fra Tallinn. Filmen ble vist den 13.11.09 i Kinokino – senter for kunst og film i Sandnes. Etter visningen ble regissøren intervjuet og svarte på spørsmål fra salen. «Løshunder» ble bare vist én gang i Sandnes, men er også vist på en rekke filmfestivaler. Forhåpentligvis blir den å få tak i på dvd eller vist på fjernsyn en gang i framtiden.
Filmproduksjonen var en lang prosess. Til sammen tok det to og et halvt år før filmen var ferdig, selv om innspillingen ble gjennomført i løpet av en uke. Det tok lang tid å finne de rette skuespillerne, og det tok lang tid å klippe. Manuset ble skrevet på engelsk, så oversatte skuespillerne dialogen selv og improviserte. Det var også nødvendig med tolk for de russisktalende skuespillerne. Regissøren visste dermed ikke hva skuespillerne egentlig sa i dialogen. Skuespillerne er både etablerte, fra teaterskolen, og uten skuespillerbakgrunn, og hele crewet var fra Estland.
Bala valgte å ta opp temaer som rasisme, tvangsekteskap og vold, selv om han fikk beskjed om at dette ikke var relevante temaer i dagens Tallinn. Dette understreker kanskje enda sterkere behovet for å vise en hverdag som avviker fra det rent estisk- eller russiskkulturelle. Polariseringen etter bråket rundt bronsesoldaten på Tõnismägi delte befolkningen inn i to grupper: estere og russere. I virkeligheten består den russisktalende minoriteten av en rekke ulike kulturelle grupper fra ulike republikker i det forhenværende Sovjetimperiet. Fremmedfrykt er nok dessverre også noe som finnes i Estland, både når det gjelder mennesker med en annen hudfarge og med en annen religion.
På spørsmål om filmen også kunne blitt filmet i Norge, svarte Bala at det kunne den nok, men den ville trolig blitt noe annerledes. Det stemmer nok, blant annet fordi problemstillinger rundt rasisme og tvangsekteskap har vært aktuelle i lengre tid her.
Filmen handler om en ung kvinne i en muslimsk familie i en forstad i Tallinn. Bestefaren trives ikke her og vil tilbake til hjemlandet, samtidig som han vil gifte henne bort til en slektning mot hennes vilje. Hennes bror blir plaget av estiske ungdommer. Hun prøver å rømme bort sammen med en ung ester, men dette blir oppdaget av den sterkt troende broren, og det hele ender svært dramatisk.
Det blir brukt sterke visuelle virkemidler. Folketomme scener, betongblokker og en isende kulde i bildet skapt av lyssettingen setter stemningen. Atferden til menneskene utenfor denne familien er hele tiden unnvikende, de holder seg på avstand, selv når de burde ha hjulpet. Her er noe av den samme dystre stemningen som i den estiske spillefilmen "Magnus". Samtidig er det brukt passe doser med svart humor i filmen.
Resultatet er en gripende, dramatisk og tankevekkende film. Filmen har fått positive omtaler på flere filmfestivaler. Bala er allerede i gang med å lage nye filmer, og jeg gleder meg til den neste.
