14.-23.10.10
Langgata, Sandnes, Norway
www.vitamin-sandnes.no
Sandnesgauken dukker opp i de fleste sammenhenger i Sandnes. Keramikkfløyta utformet som en slags fuglelignende figur ble visstnok brukt av kjøpmenn fra Sandnes til å varsle sin adkomst. Dette symbolet ble tatt inn i byvåpenet, og brukes i de fleste sammenhenger hvor handel og Sandnes er involvert. Sandnesgauken trekkes også fram i kunstsammenhenger, og ved flere sammenhenger har gauken vært en del av kunstprosjekter. Etter at Stavanger hadde fått sine rustne menn i verket Broken Column av Antony Gormley, ble det foreslått å gjøre noe lignende også i Sandnes, men da med store Sandnesgauker spredt rundt i byen. Det ville nok ikke hatt helt den samme kunstneriske verdien.
Nå har gauken dukket opp igjen i kunstnerisk sammenheng. I verket ”WP #6 – Sandnes-gauk” av Jørund Aase Falkenberg framstår omrisset av gauken som et tomrom i et fyrverkeri av farger på en vegg i en bakgård til Langgata. Det er dermed ikke Sandnesgauken som er her, det er fraværet av den. Verket får oss til å spørre hva som er bak fasaden i Sandnes. Hva ligger under overflaten? Hva blir igjen når vi tar bort kremmerne og deres lokkende fløytetoner?
I tomrommet bak gauken er det en grå murvegg hvor et par halve tagger er synlige. Den ene er av den trolig mest aktive writer i Sandnes, signaturen Next. Dette er en signatur som stadig dukker opp på ulovlige vegger, men også på den lovlige graffitiveggen på Ruten i Sandnes. Slik peker Falkenbergs verk på det Sandnes som tør å tillate det litt skumle og upopulære.
"WP #6 - Sandnes-gauk" - Jørund Aase Falkenberg
Verket er et av mange kunstverk i Vitamin Sandnes, hvor gågata blir fylt med samtidskunst i det offentlige rom i ti dager. Dette er et prosjekt i forbindelse med byens 150 års jubileum, men med tanke om at det kan bli en gjentatt foreteelse, en biennale. Dette er et modig prosjekt som setter Sandnes sentrum på kunstkartet, slik Nuart og Article har gjort for Stavanger.
Jørund Aase Falkenberg prøver også på annet vis å komme under overflaten i Sandnes. Like foran Lanternen begynte han å grave et hull i asfalten for å se hva som var under. Det tok lenger tid og flere krefter enn antatt å fjerne det tykke laget med asfalt, slik det også kan være vanskelig å komme under overflaten på Sandnes. Under asfalten er det sand. Sand fra stranden langs den historiske husklyngen ved fjorden, eller sand fra utfyllingen av den innerste delen av fjorden og elvemunningen? Historien ligger like under overflaten for den som tar på seg å grave. Kanskje ligger også Sandnes’ framtid i å grave i grunnen? I planene for utvikling av Festplassen på Ruten er underjordisk parkering et vesentlig element.
"Grunnen under føttene - jording" - Jørund Aase Falkenberg
Monica Winther gjør også noe med byens overflate, hun maler en stor husvegg og lager skulpturer av søppel i samarbeid med ungdommen på ungdomskaféen L54. Hun er oppvokst i Sandnes, og dette blir viktig for hennes kunstneriske møte med byen igjen.
"Well I'm a west coast struttin' One bad mother ... etc" - Monica Winther
Lucy Gunning hadde sitt første møte med Sandnes gjennom et kunstneropphold her. Ut fra de inntrykkene hun da fikk, har hun satt sammen et videoverk som vises i en optikerbutikk i Langgata. Siden hun var her i fellesferien, er stillheten og ensomheten sentral i verket. Det er alltid viktig for en by å få vite hvordan den framstår for utenforstående, og her gir Gunning et godt innspill.
Louisa Minkin har en annen tilnærming til byen. Hun har aldri vært her, og baserer sine inntrykk på det hun har googlet på nettet. Ut fra bilder hun har funnet interessante, har hun malt og tegnet sine inntrykk av Sandnes. På toppen av det hele leser hun Sandnessangen med engelsk intonasjon og språkforståelse. (Se videoen her.) Slik framstår Sandnes for innbyggerne som et ukjent sted, beskrevet med ukjente ord, men likevel er det noe kjent med det. Både Minkin og Gunning beskriver Sandnes rent subjektivt, uten å være preget av de fordommer som andre nordmenn kan ha. Med et åpent sinn er det mye spennende å oppdage i enhver by, også i Sandnes.
Bashar Alhroub setter gjennom sitt videoverk "Heavenly" handlegata Langgata i kontrast. Alhroub har filmet skjult i en handlegate i Palestina. Gaten er delt mellom palestinere og israelere, hvor palestinerne er på bakkeplan og israelerne i etasjene over. Over første etasje er gaten dekket av et lokk av metallnetting, og denne er i stor grad dekket av søppel kastet ut fra boligene i etasjene over. Dette blir en sterk kontrast til Sandnes, hvor ulikhetene mellom ulike grupper er langt mindre, men samtidig mindre synlig. I Palestina er det et synlig, fysisk skille mellom de priviligerte og de ikke-priviligerte, i Sandnes er det vanskeligere å se hvem som har råd til å handle og hvem som ikke har det.
Nils Rostad har vekket til live en bortgjemt og vanskjøttet plass. Fokustorget var opprinnelig ment som en mingleplass og uteserveringsområde, men har ligget tomt og bortgjemt i mange år. Rostad bringer det menneskelige tilbake til plassen gjennom et lydverk. Her hører vi en ni minutters lydsløyfe med en mann som traller og nynner. Det har igjen blitt liv på Fokustorget.
"Det er lett å være etterpåklok" - Mustafa Gur
Kremmervirksomhetene står sterkt i Sandnes, og handelsorganisasjonen Sandnes Sentrum er medarrangør for vitaminprosjektet. Vil kunsten ha positiv innvirkning på salget? Mustafa Gurs aforismer kan bidra til dette. Han har plassert forskjellige uttrykk og sitater på butikkvinduer, og for å oppdage disse må du gå i gata og studere butikkvinduene. Flere av verkene er inne i butikker, både videoverkene og utstillingen av porselen designet av Turi Gramstad Oliver. Mengden folk som kommer til Sandnes for å oppleve kunst men blir fanget av handelen, er nok relativt liten. Derimot er det en stor mulighet for at handlende får en uventet kunstopplevelse.
Design by Turi Gramstad Oliver
Studio21bis har laget en brønnskulptur på parkeringsområdet på Ruten. Kikker du ned i brønnen ser den uendelig dyp ut. Men sannheten er at den er grunn, vi blir lurt av fasaden. Er dette også et bilde på Sandnes? Kunstnerne bruker bevisst skjøre materialer som pappesker i skulpturen. Dette visste de ville bli ødelagt av vær og folk. Det blir dermed en kinetisk skulptur som endres fra dag til dag, avhengig av vind, regn og nærgående tilskuere.
"Look at You" - Studio21bis
Vitamin Sandnes tør å stille vanskelige spørsmål om Sandnes' identitet. Kunstverkene går under overflaten, uavhengig av hva som måtte finnes der. Oppdagelsene kan være ubehagelige, men nødvendige. Det er modig å gjøre en slik selvransakelse i Sandnes, og gir en god basis for framtidige samtidskunstprosjekter i byen. I stedet for en jubileumsfeiring som ser seg tilbake, kalles jubileet i Sandnes 2160 for også å skue framover. Slik blir Lewis & Taggarts skulptur ikke en båndklipping for avslutningen av Vitamin Sandnes, men for begynnelsen av en spennende framtid for Sandnes.
"Ribbon Cutting Sculpture" - Lewis & Taggart
Jørund Aase Falkenberg prøver også på annet vis å komme under overflaten i Sandnes. Like foran Lanternen begynte han å grave et hull i asfalten for å se hva som var under. Det tok lenger tid og flere krefter enn antatt å fjerne det tykke laget med asfalt, slik det også kan være vanskelig å komme under overflaten på Sandnes. Under asfalten er det sand. Sand fra stranden langs den historiske husklyngen ved fjorden, eller sand fra utfyllingen av den innerste delen av fjorden og elvemunningen? Historien ligger like under overflaten for den som tar på seg å grave. Kanskje ligger også Sandnes’ framtid i å grave i grunnen? I planene for utvikling av Festplassen på Ruten er underjordisk parkering et vesentlig element.
"Grunnen under føttene - jording" - Jørund Aase Falkenberg
Monica Winther gjør også noe med byens overflate, hun maler en stor husvegg og lager skulpturer av søppel i samarbeid med ungdommen på ungdomskaféen L54. Hun er oppvokst i Sandnes, og dette blir viktig for hennes kunstneriske møte med byen igjen.
"Well I'm a west coast struttin' One bad mother ... etc" - Monica Winther
Lucy Gunning hadde sitt første møte med Sandnes gjennom et kunstneropphold her. Ut fra de inntrykkene hun da fikk, har hun satt sammen et videoverk som vises i en optikerbutikk i Langgata. Siden hun var her i fellesferien, er stillheten og ensomheten sentral i verket. Det er alltid viktig for en by å få vite hvordan den framstår for utenforstående, og her gir Gunning et godt innspill.
Louisa Minkin har en annen tilnærming til byen. Hun har aldri vært her, og baserer sine inntrykk på det hun har googlet på nettet. Ut fra bilder hun har funnet interessante, har hun malt og tegnet sine inntrykk av Sandnes. På toppen av det hele leser hun Sandnessangen med engelsk intonasjon og språkforståelse. (Se videoen her.) Slik framstår Sandnes for innbyggerne som et ukjent sted, beskrevet med ukjente ord, men likevel er det noe kjent med det. Både Minkin og Gunning beskriver Sandnes rent subjektivt, uten å være preget av de fordommer som andre nordmenn kan ha. Med et åpent sinn er det mye spennende å oppdage i enhver by, også i Sandnes.
Bashar Alhroub setter gjennom sitt videoverk "Heavenly" handlegata Langgata i kontrast. Alhroub har filmet skjult i en handlegate i Palestina. Gaten er delt mellom palestinere og israelere, hvor palestinerne er på bakkeplan og israelerne i etasjene over. Over første etasje er gaten dekket av et lokk av metallnetting, og denne er i stor grad dekket av søppel kastet ut fra boligene i etasjene over. Dette blir en sterk kontrast til Sandnes, hvor ulikhetene mellom ulike grupper er langt mindre, men samtidig mindre synlig. I Palestina er det et synlig, fysisk skille mellom de priviligerte og de ikke-priviligerte, i Sandnes er det vanskeligere å se hvem som har råd til å handle og hvem som ikke har det.
Nils Rostad har vekket til live en bortgjemt og vanskjøttet plass. Fokustorget var opprinnelig ment som en mingleplass og uteserveringsområde, men har ligget tomt og bortgjemt i mange år. Rostad bringer det menneskelige tilbake til plassen gjennom et lydverk. Her hører vi en ni minutters lydsløyfe med en mann som traller og nynner. Det har igjen blitt liv på Fokustorget.
"Det er lett å være etterpåklok" - Mustafa Gur
Kremmervirksomhetene står sterkt i Sandnes, og handelsorganisasjonen Sandnes Sentrum er medarrangør for vitaminprosjektet. Vil kunsten ha positiv innvirkning på salget? Mustafa Gurs aforismer kan bidra til dette. Han har plassert forskjellige uttrykk og sitater på butikkvinduer, og for å oppdage disse må du gå i gata og studere butikkvinduene. Flere av verkene er inne i butikker, både videoverkene og utstillingen av porselen designet av Turi Gramstad Oliver. Mengden folk som kommer til Sandnes for å oppleve kunst men blir fanget av handelen, er nok relativt liten. Derimot er det en stor mulighet for at handlende får en uventet kunstopplevelse.
Design by Turi Gramstad Oliver
Studio21bis har laget en brønnskulptur på parkeringsområdet på Ruten. Kikker du ned i brønnen ser den uendelig dyp ut. Men sannheten er at den er grunn, vi blir lurt av fasaden. Er dette også et bilde på Sandnes? Kunstnerne bruker bevisst skjøre materialer som pappesker i skulpturen. Dette visste de ville bli ødelagt av vær og folk. Det blir dermed en kinetisk skulptur som endres fra dag til dag, avhengig av vind, regn og nærgående tilskuere.
"Look at You" - Studio21bis
Vitamin Sandnes tør å stille vanskelige spørsmål om Sandnes' identitet. Kunstverkene går under overflaten, uavhengig av hva som måtte finnes der. Oppdagelsene kan være ubehagelige, men nødvendige. Det er modig å gjøre en slik selvransakelse i Sandnes, og gir en god basis for framtidige samtidskunstprosjekter i byen. I stedet for en jubileumsfeiring som ser seg tilbake, kalles jubileet i Sandnes 2160 for også å skue framover. Slik blir Lewis & Taggarts skulptur ikke en båndklipping for avslutningen av Vitamin Sandnes, men for begynnelsen av en spennende framtid for Sandnes.
"Ribbon Cutting Sculpture" - Lewis & Taggart
