Tomas Saraceno, Jette Gejl, Olafur Eliasson, Henrik Håkansson, Allofa&Calzadilla, Fiona Tan, Cornelia Parker
20.8.-21.11.10
"RETHINK- Contemporary Art and Climate Change er årets store internasjonale satsning på Stavanger Kunstmuseum. Utstillingen ønsker å kaste nytt lys over klimakrisen og inspirere til å se verden på nye måter." Det brukes store ord i presentasjonen av høstens første utstilling ved Kunstkuppelen. Klarer utstillingen å følge dette opp?
Det har skjedd en dramatisk endring i befolkningens forståelse av klimakrisen. De fleste oppegående mennesker her i landet har nå fått med seg at menneskelige aktiviteter påvirker miljøet rundt oss. Til og med klimaskeptikere som tidligere snakket om "den hypotetiske klimakrisen" har blitt overbevist. Hva er det så utstillingen skal få oss til å tenke nytt om?
Dersom utstillingens mål er å få oss til å forstå at vi ødelegger miljøet rundt oss ved å forurense, er den sent ute. Utfordringen framover blir hvordan vi kan hindre denne utviklingen, og hvordan vi tilpasser oss i framtiden. Det er dette utstillingen bør gi oss svar på eller få oss til å tenke nytt om.
Tomas Saraceno - BiosphereTomas Saracenos svevende biosfærer er fantastisk imponerende og iøynefallende, vakkert og estetisk utformet. Hans verk består av svevende biotoper med mikromiljø, isolerte bobler med levende organismer som tilføres vann og lys utenfra. Selv om miljøet er ideelt og ubesudlet inne i boblene, er det likevel forankret i og kritisk avhengig av kontakt med verden utenfor. Det innebærer at dersom vi ser for oss et liv i isolerte biotoper for å unngå å forurense omgivelsen, vil vi likevel være forankret i verden utenfor. Og dersom vi ser for oss et framtidig liv i biotoper beskyttet fra et skadelig miljø, vil vi likevel være avhengig av kvaliteten på miljøet utenfor. Altså både påvirker vi miljøet rundt oss og blir påvirket av det, enten vi vil eller ei.
Jette Gejl - Hyperkinetic KayakJette Gejl har skapt en installasjon hvor tilskueren padler en kajakk gjennom et tredimensjonalt interaktivt landskap påvirket av den reelle vanntemperaturen på Grønland. Installasjonen peker på hvor avgjørende temperaturen er for miljøet, og indirekte hvordan forurensning påvirker temperaturen i havet. Like vanskelig som det er å forstå mekanismene som fører til klimaendringer, er det å forstå mekanismene som driver kajakken fram mellom de virtuelle isfjellene. Verket gir kanskje ikke ny informasjon om klimakrisen, men vi ser definitivt et Grønlandsk fjordlandskap på en ny måte. Det er veldig spennende hvordan tilskueren blir invitert til å påvirke kunstverket.
Cornelia Parkers intervju med Noam Chomsky gir en helt annen innfallsvinkel. Samfunnskritikeren peker på mange forhold som er problematiske i verden. Han snakker engasjert, tar opp viktige temaer, og ser situasjonen fra en USAnsk synsvinkel. Det ligger mye informasjon i dette verket, og dersom du tar deg tid til å høre, får du mye informasjon til å se verden på nye måter. Imidlertid er det vanskelig å finne den kunstneriske dybden i verket. Ja, alt som framstilles som kunst er kunst. Men dette verket skiller seg sterkt ut fra de andre. Ville det vært annerledes dersom dette videoverket ble vist på tv eller youtube? Ja. Det er nettopp plasseringen og presentasjonen som utgjør den store forskjellen. Chomsky er filmet tett på, og i visningsrommet blir han en stor personlighet du må legge merke til. På tv eller youtube ville dette innslaget druknet i all annen informasjon, her i visningsrommet er alle forstyrrelser fjernet.
Olafur Eliasson - Your yellow versus red versus blueOlafur Eliassons lysbrytninger fungerer på et annet plan. Som et fyrtårn kaster det fargede lysstråler ut i hele utstillingslokalet. Fyrtårn viser vei, gjør at du kan skille mellom trygge og farlige områder. I denne installasjonen skifter imidlertid fargene, slik at alt blir usikkert. De tre primærfargene blandes og speiles, og den systematiske bevegelsen framstår som kaotisk. Tilskueren ser fargene bevege seg langs veggen, ser sitt speilbilde i glassplatene, og blir blendet av lyset når det passerer. Det er dette verket som i minst grad kan tolkes inn i en politisk sammenheng, og det blir dets styrke. Teknikken og det visuelle resultatet gir en nesten suggererende effekt, som kan gi en meditativ effekt.
"All god kunst er politisk, all politisk kunst er dårlig."(Jeg leter fortsatt etter hvem dette er et sitat fra.) Ser vi kunstverkene som de er, er det fantastiske verk av spennende kunstnere som er utstilt på Kunstkuppelen. I denne utstillingen blir imidlertid verkene satt inn i en sammenheng, de blir redskap for å fremme verdier og tankemåter. Det kan derfor gi verdi å se verkene på to forskjellige måter, enten som kunstverk eller som politisk kunst. Verkene gir kanskje ikke så mye ny kunnskap, men kan føre til en nysgjerrighet og en åpenhet overfor disse vanskelige spørsmålene.
