Banality Dreams: The Spontaneous Sculpture of the Poo
Tou Scene 25.-26.-27.11.09
DET SPILLER INGEN ROLLE HVA DU SIER, BARE DU SIER NOE!
Det begynte med at vi så på tre unge mennesker som satt i en sofa. De så tilbake på oss. Etter en stund gikk de lei, og begynte å varme drikke i mikroen, klimpre på gitar og dagdrømme. Så meldte behovet for oppmerksomhet seg: Førstemann grep mikrofonen og fortalte om sin oppvekst da han ikke kunne snakke. Da han først begynte å snakke, sa hans mor "det spiller ingen rolle hva du sier, bare du sier noe!"
Kvinnen fulgte opp med å fortelle om seg selv og de dagligdagse, uinteressante detaljene fra dagen så langt: "Jeg stod opp, gikk på do, spiste litt, etc."
Tredjemann spilte gitar i stedet for å snakke.
Hele forestillingen dreier seg om menneskers behov for oppmerksomhet, og hvordan internett gir muligheter for dette. Youtube, facebook og twitter bugner av uvesentligheter, bagateller, uinteressantheter og handlingstomme historier. Her har massene fått et talerør, og så lenge du sier noe, spiller det ingen rolle hva du sier.
Aktørene måtte bruke stadig sterkere virkemidler for å gjøre seg selv hørt, enten ved å deklamere dikt med full innlevelse, klatre høyest eller skru opp volumet på forsterkeren. Klimaks skjer i en hysterisk morsom scene hvor de har trekantsex uten å ha sex. Alle bevegelser og lyder stemmer, men det er kun "ufarlige" kroppsdeler som er involvert. En seksualakt uten innlevelse, uten deltakelse. På samme måte som de i deres søken etter oppmerksomhet ikke ser de andres behov for det samme.
Selv om aktørene samles gjennom dette, fortsetter de å søke etter oppmerksomheten. Forskjellen er bare at de nå synger sammen, i stedet for hver for seg. Behovet er ikke stilt, men de kan bare rope enda høyere når de roper sammen.
Deler av denne forestillingen vises også i filmen "Threesome" som en del av utstillingen "Hanging Out in Time and Space" i ølhallene på Tou Scene for tiden.
