Hanging Out in Time and Space
The Authentic Boys
Tou Scene ølhallene, 20.-28. november 2009
The Authentic Boys har fått full frihet til å bruke rommene på Tou Scene, og ølhallene er svært godt utnyttet. Byens grå betongvegger i filmen glir umerkelig over i ølhallens betongvegger, og strandscenene fyller ut endeveggen og gir varme til et ellers kaldt lokale. Forøvrig er filmene så engasjerende at jeg glemte helt hvor kaldt det egentlig var i lokalene.
Den mest rørende opplevelsen får jeg av de tre portrettene av psykisk utviklingshemmede fra Vidaråsen landsby i "Natural Fiction Circus". Det er først og fremst her at The Authentic Boys blir autentiske, og de har her virkelig menneskene på alvor. Autisten i "The Sailor" får leve ut sin drøm om å være seilbåtkaptein. Her er ikke ord nødvendig, vi ser lykken lyse ut av øynene hans. Den lille kvinnen i "The Troll" lever seg helt inn i rollen som troll, der hun sitter foran et bål i skogen og synger "Bjørnen sover". Vi ler sammen med henne mens hun roper og skremmer vekk eventuelle turgåere. Og i "The Fan" møter vi en som ikke klarer å velge om han skal heie på Italia, Norge, Danmark eller Sverige så han heier på alle. På samme måte velger han mange kjendiskvinner til sine "kjærester", og klipper ut bildene deres fra ukeblader.
"In Character" viser en historie om hvordan en grå og kjedelig by kan gjøres vakrere. Hovedpersonen rusler rundt i en fremmed, upersonlig metropol, og leter etter byens rytme. Etter å ha fått et eple av en gammel mann på torget endrer filmen karakter, han kjøper seg dansesko og begynner å danse gjennom byen. En ungdomsgjeng gjør først narr av ham, men blir så med på dansen, og fortsetter å danse etter at hovedpersonen har gått videre. Filmen fikk ekstra tyngde da jeg etterpå fikk vite at ungdommene ikke spilte, men tilfeldigvis var der da filmen ble spilt inn.
Spesielt overraskende er både plassering og innhold i filmen "Threesome" i maskinrommet. Det er trolig første gang dette rommet tas i bruk som utstillingsrom. Her blir publikum henvist til et lite hjørne i rommet, og vi føler oss som kikkere der vi gjennom rør og maskiner ser en historie som mer og mer ligner på en pornofilm. Det er det imidlertid ikke. Filmen bruker pornofilmens lyd og formspråk, men innholdet er annerledes. Her beholdes klærne på, og erogene soner røres ikke. Filmen blir hysterisk morsom siden det både er og er ikke det man først trodde det var. Bak utviklingen av filmen ligger mange studier av menneskers trang til å få oppmerksomhet gjennom facebook, youtube, blogger og så videre. Dette er et tema som The Authentic Boys og Banality Dreams drar videre gjennom forestillingen "The Spontaneous Sculpture of the Poo", som vises på Tou Scene 25.-27. november.
Den andre ølhallens film "Dialoge" er en rekke filmer med stilleben og stemninger satt sammen til en drøyt 20 minutters seanse. Dette er etter mitt syn det svakeste innslaget, det blir relativt usammenhengende. Likevel er det flere godbiter her også. For eksempel et innslag som viser mange nye måter å transportere en trillebår, stilleben med rånere foran sin bil, uteliggernes bekymringsløse liv på stranden.
"Idiophone" er kanskje den enkleste og morsomste filmen. Her er det klipp fra en mengde forskjellige steder, på flyplass, i veikryss, foran viktige bygninger og ute i naturen. Men de to menn i kjeledress poserer ikke i forgrunnen som på vanlige turistbilder. I stedet gynger de med hele kroppen, snart i takt, snart i utakt. I stedet for å framheve bakgrunnen ved å posere, myker de opp med slapstick-humor og bevegelser det er umulig å ta alvorlig.
Mer informasjon om The Authentic Boys, samt klipp fra deres filmer finner du her: http://www.authentic-boys.com/
