- Tania Nyberg: "You become what you eat" - foto
- Jan Steffensen: "Sneglen" - skulptur/tegning
Kunstpalasset (Stavanger Kunstforening)
18. april – 16. mai 2010
Lenke til utstillingens nettside
Vibeke Fuglsang-Damgaard: "Opprinnelige strømninger"
Vibeke Fuglsang-Damgaard har tatt i bruk hele den store salen på Kunstpalasset. Jeg blir først og fremst grepet av den spennende teknikken og materialbruken. Hun har i stor grad brukt tynne metallplater som er tilskåret og malt. "Vannets velde" er den mest iøynefallende installasjonen, med skrikende sjablongansikter adskilt av lysende papirfosser. Her er også et slangemønster som forsvinner langt inn i sitt eget speilbilde, et gyllent regn, og svamper som resultatløst forsøker å viske bort en strøm av spermceller.
Verkene er dekorative og estetiske, på grensen til det striglete og det glatte. Det er de blanke flatene og rene formene som skaper dette inntrykket. Ansiktene bryter med dette, med todimensjonale, skrikende og opphissede ansiktsuttrykk. Deres ulike størrelse og vinkling bryter også med strigletheten, men virker heller noe forstyrrende.
På samme måte som verkene er utskåret i tynt metall, klarer jeg ikke å fange dybden i verkene.
Utstillingens tittel "Opprinnelige strømninger" peker til opphav, urkraft, vassdrag. Jeg finner dette igjen i meandrerende former, dråpeformer og sirkler som ringer i vann. Men hvor disse strømningene kommer fra, hvor de går hen, og hva de inneholder, får jeg ikke tak i. Flere av verkene er spennende i seg selv, men jeg klarer ikke å se helheten i utstillingen.
Tania Nyberg: "You become what you eat"
Tania Nyberg kombinerer motefotografi og naturfotografi i denne utstillingen. Her får personlighet og påkledning sitt dyriske motstykke. Hun ser alpakkaen, sauen eller kua i blikket og holdningen til modellen, og visualiserer dette ved å kombinere portrettet av modellen med et portrett av det tilsvarende dyret.
I flere av bildeparene er dette samvirket spesielt virkningsfullt: i materialteksturen til modellen og sauen, i blikket til modellen og alpakkaen, i modellens trutmunn og hønas kam. Flere bildepar hører spontant og naturlig sammen, men for noen føles sammenhengen mer konstruert.
Jeg forstår imidlertid ikke at det er mulig å kjøpe bildene hver for seg, da mister verkene mye av meningen og verdien. Bildene har høy kvalitet hver for seg, men sammensetningen fører til at bildene får en større dimensjon.
Utstillingens tittel er "You become what you eat", det kunne like gjerne vært "You become what you wear", eller kanskje "You are what you are".
Jan Steffensen: "Sneglen"
Tegningen er en gjentagelse av et mønster som en visualisering av en livslinje. Mønsteret brytes av opphold som viser dramatiske opphold eller endringer, før det vante mønsteret dukker opp igjen.
For dette verket er det helt avgjørende med en forklaring, ellers vil en bli stående der for å forsøke å identifisere hvilket motiv som er pikselifisert. Hele rammen er fylt ut, livsløpet er avsluttet.
Skulpturen er en snegle som legger igjen biter av seg selv som spor hvor den har vært. Skulpturen er laget av sammenlimte småsteiner, og der sneglen har krøpet ligger det igjen et spor av småsteiner, som et vinterstrødd fortau. Vi kan følge sporet fra dets spede begynnelse i det ene rommet inn i det andre, helt fram til der sneglen nå har stanset opp. Eller er den fortsatt i bevegelse, bare så langsomt at vi ikke oppfatter det?
Skulpturen er utført i en spennende teknikk og utførelse, den er estetisk og visuell. Jeg føler at sneglen kommer til å møte veggen før den er ferdig med oppdraget sitt. Sporet den har lagt igjen er svært flyktig, og vil forsvinne med et regnskyll eller vindkast, med uforsiktige besøkende eller grundige renholdere.
Livsløpet i tegningen er avsluttet og står igjen som et mønster som man kan skimte konturer av et motiv i, mens sneglen trolig vil oppleve at dens spor forsvinner før livsløpet er fullført.
