Galleri Folken - Ugåfør
Tor SR Thidesen
10.-21-3.
Er dette et ironisk verk? Eller er det et ironisk angrep på denne formen for ironi? Eller er det rett og slett bånn ærlig? Galleri Folken har i anledning studentuka Ugå utvidet konseptet med Ugåfør, hvor en kunstner ble invitert inn for å ha kunstverk klar til åpningen av Ugå 10.3.
Tor SR Thidesen ble invitert til å bli årets kunstner. Han har tidligere gått på Kunstskolen i Rogaland, og studerer nå på Kunsthøgskolen i Bergen. I hans portefølje finner vi kinetiske installasjoner, dikt, performance, alt med lange, snodige titler.
Utstillingen "You've got my soul but I've got your money" er plassert rundt i barområdet på konsertstedet Folken. De fleste installasjonene er plassert i en nisjer like overfor inngangspartiet, tavler er plassert i trappeoppgangene, og på scenen i baren er det en lysinstallasjon. Her har han tatt i bruk gamle bord, plankebiter, tomme ølflasker, gips og lyspærer. Verkene har titler som "Suddenly my brain turned to furniture & sun appeared" og "It would be a night where I wouldn't sleep & my cat would play with my balls".
Verket over den lille scenen gir spennende lys-og-skygge virkning utover i baren. Mens de fleste verkene må bort når utstillingsperioden er over, burde dette bli værende.
Baren er et svært vanskelig utstillingslokale. Tidligere utstillinger har først og fremst vært verk på dørene eller bilder på veggene. Ved å ta i bruk nisjen på ca 1,5x3m har Folken plutselig fått et utstillingslokale. Det er såvidt det er plass til både verkene og publikum, men det går likevel an å sette seg ned i en sofa med oversikt over de fleste installasjonene. Utstillingen kommer til å ha skyhøye besøkstall, da alle bargjester og konsertgjengere ikke kan unngå å oppdage utstillingen i dét de går inn inngangsdøren.
Nøkkelen til utstillingen ligger i plakaten over sofaen "... I can't believe they're paying me to do this crap!" Mens det vanligvis kommer kritikk fra "mannen i gata" mot at penger brukes på kunst, tar Thidesen tak i denne problemstillingen selv. For å understreke dette, var en kommentar fra en bargjest at "Jeg kunne gjort det mye bedre selv for halve summen!" Hans tanke var trolig at nå har jammen kunstneren avslørt seg en gang for alle. Men har han egentlig det? Er ikke dette ironi? Eller er dette en ironisering over de som ironiserer over finansiering av kunst? Heldigvis får vi ikke svar på dette.
Det er først og fremst dette forholdet mellom ærlighet og ironi som skaper tankemotstand i utstillingen. Plasseringene gir en overaskelseseffekt, og tavlene med Folken-dagbok leker med klisjéen om den ensomme og berusede kunstner.
Enten du kaller det stedsspesifikk eller konseptuell kunst, poenget er at verkene fungerer bra i baren på Folken. Tor SR Thidesen har klart å gjøre mye ut av begrenset areal og ressurser.
