19 July 2010

Servert - Marianne Pfeffer Gjengedal

Servert

Det har dukket opp en skinnende rød kikkert innerst i Vågen i Stavanger. Den er rettet oppover i luften, i retning byggeplassen for det nye konserthuset. Hvis du bøyer deg ned for å kunne se inn i kikkerten, ser du imidlertid ikke et forstørret bilde av konserthuset, men en animasjon. Filmen viser et konserthus som over tid blir begrodd av planter og blomster, samtidig som bølgene som slår mot kaikanten blir stadig større. Installasjonen er et verk av Marianne Pfeffer Gjengedal, og inngår som en del av utsmykningen av konserthuset som skal stå ferdig i 2012.

Konserthuset skal bli det nye signalbygget i Stavanger, en arena for fantastiske kulturopplevelser. Stavanger har tidligere ikke hatt lokaler for operaforestillinger, og det har nok vært surt å se at operaer i stedet settes opp i nabobyen Sandnes. Det blir to konsertsaler, hvor det kan holdes to konserter parallelt.

Servert

I animasjonen blir konserthuset en magnet som trekker til seg det vakre og estetiske, representert med planter og blomster. Samtidig trekkes de mektige kreftene i bølgene til konserthuset. Både det vakre og det mektige blir så stort at det blir større enn bygget, og slik kan opplevelsene og det som skapes bli større enn bygget selv. Kikkerten er rettet oppover, for å vise at visjonen om konserthuset er høyere enn bare bygget. Samtidig mistenker jeg at kikkerten er rettet påfallende høyt for å unngå at båtfolk i gjestehavnen får følelsen av å bli kikket på.

Kunstverket er en hyggelig overraskelse, som det er mulig å passere flere ganger før du oppdager. Jeg savner informasjon om hva dette er for noe. Selv visste jeg om kikkerten, jeg hadde lest om den på forhånd, og var på utkikk etter den. For tilfeldige forbipasserende kan den fortone seg som helt uforståelig. I og med at kikkerten er knyttet til konserthuset som kunstprosjekt, mener jeg at en eller annen form for informasjon om kunstverket og konserthuset hadde vært på sin plass.

Servert

En trolig utilsiktet sideeffekt av kunstverket er at tilskuerne må stille seg i påfallende ubehagelige og lite grasiøse stillinger for å kunne se inn i kikkerten i riktig vinkel. Det blir en performance i seg selv når du følger med på hvordan fullvoksne mennesker må bøye seg ned og samtidig rette blikket oppover.

Lenke til prosjektet på www.koro.no