Holy Toy
Maria Rubinke (DK), Fredrik Raddum (N), Hew Locke (UK) og Kjartan Slettemark (S).
Sølvberget Galleri, Stavanger
26.6.-29.8.2010.
Mange av byens kunstgallerier holder stengt i fellesferien. Et unntak er Sølvberget Galleri midt i Stavanger sentrum, og sommerens utstilling er definitivt verdt et besøk. "Holy Toy" er vist før på Haugar, Vestfold kunstmuseum.
Hew Lockes store installasjoner er det første som møter meg. På tre vegger er det store silhuetter av bevæpnede soldater, og på den fjerde veggen er silhuetten av dronning Elisabeth II, som er på alle britiske frimerker og pundsedler. Verkene oppfattes ulikt på tre forskjellige avstander. På lang avstand er det omrisset som gir inntrykk. Når jeg går nærmere ser jeg at figurene er dekket av et grønt lag av plastplanter og -blomster. Går jeg enda nærmere ser jeg et underliggende lag av krigsleketøy og lekevåpen i plast. Det er også tegninger med samme tema av Locke i utstillingen, men her blir det bare ett plan i opplevelsen. Jeg opplever at installasjonene kan tolkes på to måter, innenfra og ut eller utenfra og inn. Innenfra og ut: Krigsleketøy til barn kan virke harmløst, men kan føre til et mer voldelig samfunn med mennesker som tyr til vold som virkemiddel. Utenfra og inn: Krigshandlinger og vold kan virke som en løsning på problemer, men setter likevel spor, symbolisert ved at barn forholder seg til krigsleketøy som noe normalt. Dronningportrettet i denne sammenhengen leder tankene til imperialisme og kolonialisering. Det faller ganske lett å tolke disse verkene som pasifistiske og voldskritiske.
Maria Rubinke forholder seg også til vold i sine verk, men på et annet plan. Her er det tre tema: Barn, hunder og rådyr. Det blir utført vold mot alle disse, samtidig er alle verkene utført i vakker porselen. Rådyrene er det mest opplagte, her dreier det seg om jakt. Rådyrhodene henger som jakttrofeer på veggen, noen er istykkerskutt, noen har gevær som gevir. Verkene med barn er de mest groteske. Vakre porselensbarnehoder er plassert i iskremkjeks, som om det skulle være en forbruksvare. Porselensdukker er spiddet på en skrekk-karusell, hvor blodet flyter og karusellen går baklengs til en karnevalisert versjon av Metallicas heavyballade "Nothing Else Matters". De små chihuahua-hundene blir utsatt for overgrep mot sin art ved at de er kledd opp og pyntet som små barn, den ene hunden har til og med fått barnehender og -føtter. Her spilles det sterkt på kontrasten mellom det vakre i materialet og det grusomme i temaene, mellom leken og overgrepet. Rubinke gir deg en knyttneve midt i magen, og det er ikke uten grunn at denne delen av utstillingen ikke anbefales for barn.
Etter disse dystre temaene var det en lettelse å se Kjartan Slettemarks verk. Han hadde en eventyrlig produksjon både i mengde og i variasjon. Det ville ikke vært vanskelig å finne verk som hadde passet godt under temaet vold eller krig, i sammenheng med Rubinkes og Lockes verk. Men på denne ustillingen er det tross alt leken og leketøyene som skal være i fokus. Slettemark har samlet på gjenstander som han har funnet, løse biter, søppel, dingsbomser uten funksjon, og har som en moderne Askeladd skapt det om til skatter. Gjenstandene er satt sammen til portretter og figurer. Mest iøynefallende er "Kong Harald", som blant annet består av en blå klorinflaske som utrolig nok framstår som et ansikt. Her er også flere underlige "stasborgere av Kjartanistan" (ikke statsborgere, men stasborgere) - den imaginære staten Slettemark etablerte og utropte seg som stasminister i.
Verkene til Fredrik Raddum spiller også på den positive overraskelsen. De herlig burleske skildringene av motsetningen mellom menneske og natur er utformet i leketøyaktige plastfigurer. Her er mannen som blir spist av en hul trestamme med tenner, mannen som blir fisket av et tre, kvinnen hvor hodet har blitt til en gren, hunden med et menneskeben i kjeften. Hvert eneste verk er en fantastisk idé med svart humor. Det er ett verk som skiller seg ut, både i størrelse og tema. En diger sjiraffhals stikker ut av veggen, hodet er stappet inni en postsekk og halsen brukes som huskestativ. I alle de små verkene har mennesket her tatt kontrollen over naturen, og bruker den til sine egne formål.
Det er en svært stor spredning i kunstnernes uttrykk. Verkenes egne tema som overgrep og vold, søppel og gjenbruk, lek og krig, menneske og natur, er ikke tema som nødvendigvis passer sammen. Her er det imidlertid materialvalget, bruken av leketøy eller leketøylignende former som er det samlende. Det er "Toy"-delen av tittelen "Holy Toy". Hvor helligheten i leketøyene er, er vanskeligere å finne. Det er snarere tvert om. I Rubinkes verk blir porselensdukkene fornedret og hesliggjort, og i Lockes verk blir krigsleketøyene en del av en voldelig helhet. Raddums leketøysaktige figurer blir heller verdsliggjort gjennom temaet menneske versus natur. Det er først og fremst i Slettemarks verk at gjenstander blir opphøyet til noe vakkert, hvor søppel blir til leketøy.
Det var ikke tillatt å ta bilder av utstillingen. Dermed har jeg ikke bilder, men oppfordrer i stedet til å gå for å se selv.
