To kompiser er ute for å finne den beste festen noensinne, men ender opp på den verste festen noensinne. Med en solid dose svart humor har Fredrik Hana skildret denne nattevandringen og party-gone-bad. Forholdet mellom de to hovedpersonene endrer seg kraftig idet den enes ville fylleideer går over til å bli direkte livsfarlige. Den svarte humoren, skildringen av festen ingen ville vært på, og drømmen om festen alle ville vært på, gjør dette til en svært severdig film. (Den anbefales ikke sett av foreldre med ungdom i 18årsalderen.)
Filmen lykkes imidlertid ikke helt i alle personskildringene. Hovedpersonen, spilt av Knut Joner, har fått lite spillerom innen sin rolle. Han blir for karakterløs, og hans personlige oppvåkning blir bare delvis troverdig. Nerden som arrangerer festen blir i overkant karikert, og ligner for mye på Hollywoodske nerder til å bli troverdig i et Stavangersk miljø. Oliver Hohlbrugger får derimot boltre seg fritt, og blir svært underholdende og virkelig i rollen en alle ville hatt som kompis.
Det er imponerende hva Fredrik Hana har fått til med så begrensede midler, og vi kan nok forvente mye spennende fra ham framover.
