I min jakt på kulturelle opplevelser er jeg ofte innom kulturinstitusjonenes nettsider. Jeg forventer at nettsidene skal være den primære informasjonskilden når det gjelder program og informasjon. Dessverre blir jeg oftere skuffet enn positivt overrasket over sidene til de lokale institusjonene.
Det er på sine egne sider at galleriet styrer informasjonsflyten. Dersom man overlater informasjonsarbeidet til lokalavisen eller nettsteder som "hvaskjer" eller lignende, risikerer man redigering og trykkfeil.
Førstesiden gir ikke bare førsteinntrykket av nettsiden, det gir også førsteinntrykket av institusjonen. Derfor forventer jeg å finne både åpningstider, adresse og aktuelle aktiviteter her. Videre forventer jeg å finne arkiv over tidligere hendelser og plan for framtidige aktiviteter. Jeg ønsker informasjon og bilder, gjerne lenke til kunstnernes nettsider, ikke bare kunstnernavn og tittel på utstillingen. Nettsiden bør være en informasjonskilde som det er lett å finne fram til og navigere rundt i.
Jeg har tatt for meg 11 viktige kulturinstitusjoner i Stavangerområdet. Følgende kriterier er lagt til grunn, og vurdert ut fra om jeg opplever at det er bedre eller dårligere enn forventet:
- Er det lett å finne nettsiden?
- Hvor finner jeg åpningstidene?
- Hvor finner jeg adressen og kontaktinformasjon?
- Hva skjer nå?
- Hva har skjedd tidligere?
- Hva kommer til å skje framover?
- Er nettsiden lett å navigere rundt i?
- Er det bakgrunnsinformasjon om kunstnerne og utstillingene?
Undersøkelsen er gjort i uke 43. Her er nettstedene i rangert rekkefølge:
1.Galleri Sult - www.gallerisult.no
Galleri Sult kommer best ut i denne undersøkelsen. Galleriets nettside er lett å finne, og har all nødvendig informasjon på åpningssiden. Videre trekker det opp at det er lenker til kunstnerne som er knyttet til galleriet. Forøvrig framtrer nettsidene som forventet.
2.Kunstgalleriet - www.kunstgalleriet.no
Kunstgalleriet har nyttig informasjon på sin førsteside, og har lenker til sine tilknyttede kunstnere. Men jeg savner informasjon om kommende utstillinger. I arkivet er det kun en liste over tidligere utstillinger, og ingen informasjon ut over dette.
3.Galleri Gann - www.gallerigann.no
Galleriet har oversiktlige nettsider. Arkivet er lett å finne fram i, og gir god informasjon om tidligere utstillinger. Det er også lenker til tilknyttede kunstnere. Det er ikke noe ved sidene som er dårligere enn forventet.
4.Ittepåsenteret (Rogaland kunstsenter) - www.rogalandkunstsenter.no
For Ittepåsenterets nettsider trekker det opp at noe praktisk info er på forsiden. Sidene har innholdsrike sider med både informasjon og bilder om nåværende og tidligere aktiviteter. Imidlertid er sidene uoversiktlige å finne fram i, og jeg savner en tydelig oversikt over kommende aktiviteter.
5.Sølvberget galleri - http://www.stavanger-kulturhus.no/soelvberget_galleri
Sølvberget galleri er en del av Sølvberget kulturhus, og det samme gjelder for nettsidene. De er dermed ikke så lett å finne, og det gjør navigasjonen mellom sidene noe mer tungvinn. Har du først kommet fram, er det imidlertid lett å få oversikt over aktuelle utstillinger og åpningstider. Det er rikelig med informasjon om nåværende og tidligere utstillinger, men mangler informasjon om kommende utstillinger.
6.Tou Scene - www.touscene.com
Tou Scene har god oversikt over pågående og kommende aktiviteter på førstesiden. Siden det er mange ulike former for aktiviteter, konserter, utstillinger, marked, diskusjonsfora, kafe, er det vanskelig å finne ut når det egentlig er åpent. Dette er imidlertid noe som gjelder for Tou Scene generelt, ikke bare nettsiden.
7.Kunstkuppelen (Stavanger kunstmuseum) - www.museumstavanger.no/museene/stavanger-kunstmuseum
Kunstkuppelens gamle nettsider hadde kommet klart dårligst ut. De forrige nettsidene var svært vanskelig å finne fram i og finne informasjon fra. Det har imidlertid skjedd en kraftig forbedring siden museet ble en del av Must (Museum Stavanger). Nå har Kunstkuppelen fått nytt navn og nye nettsider. Siden museet er en del av en stor og variert organisasjon, er det ikke så lett å finne sidene dersom du ikke kjenner organiseringen. Når du først har kommet inn, er det lett å navigere rundt, og det ligger ute mye informasjon. Det mangler imidlertid arkiv over avholdte utstillinger. Manglene kan skyldes overgang til nye nettsider, og det ser ut til at sidene er under utvikling, for de blir stadig bedre.
8.Kunstpalasset (Stavanger kunstforening) - www.stavanger-kunstforening.no
Kunstpalasset har enkle nettsider med åpningstider og adresse på førstesiden. Dessverre er det vanskelig å finne fram til aktuelle og kommende utstillinger, og arkiv over tidligere utstillinger mangler.
9.Galleri Opdahl - www.galleriopdahl.no
Galleriet har svært enkle nettsider. Det er positivt med lenker til tilknyttede kunstnere, ellers framtrer nettsidene som forventet.
10.Kinokino - www.kinokino.no
Kinokino har mange ulike aktiviteter, og det er vanskelig å presentere på en oversiktlig måte. Noe er hendelser som skjer på et bestemt tidspunkt, i tillegg er der utstillinger over tid. På førstesiden kan du klikke på en kalender for å se hva som er aktuelt den dagen, men dessverre er det noe tilfeldig hva som da dukker opp. Det er en glimrende idé, men det trekker ned siden den ikke fungerer hundre prosent. Nettsidene er relativt vanskelige å finne fram i første gangen, og for enkelte aktiviteter er det vanskelig å finne tidspunkter.
11.Hå gamle prestegård - www.hagamleprestegard.no
Utstillingslokalene er en del av en større organisasjon, det fører til relativt uoversiktlige nettsider. Arkiv over tidligere utstillinger mangler. [Rettelse: Arkivet er der, helt tilbake til 1983, med oversikt over dato, tittel og kunstner, samt enkelte bilder. men jeg skulle gjerne sett mer info. Derfor burde kanskje HGP fått en noe høyere plassering.] Forøvrig framstår nettsidene som forventet, men sidene kommer dårligst ut i sammenligning med de andre.
For noen av virksomhetene skal mye informasjon inn på samme nettsted, enten det er en del av en større organisasjon (Kunstkuppelen, Sølvberget), eller mange ulike aktiviteter (Tou scene, Kinokino, Ittepåsenteret). Det er da desto viktigere med oversiktlighet. Den beste løsningen jeg har sett er Kinokinos kalender, dersom den bare hadde vært hundre prosent pålitelig. Det aller beste hadde vært en slik kalender for samtidskunst generelt i regionen.
En kalender fungerer godt dersom du er på jakt etter aktiviteter på en bestemt dato. Men dersom du ønsker å følge med på hva som kommer, og du vil være sikker på å ikke gå glipp av enkelte begivenheter, fungerer en slik kalender mindre godt. Da blir det viktig med andre informasjonskanaler, spesielt nyhetsbrev på epost fungerer godt. Kinokino, Tou scene og Kunstgalleriet har gode eksempler på dette, det finnes sikkert flere.
En god informasjonsstrategi med velfungerende nettsider og nyhetsbrev gjør at virksomheten styrer informasjonsflyten selv, og blir mindre avhengig av tilfeldig eller styrt dekning i media. Det kunne være interessant å undersøke videre hvilke aktiviteter og virksomheter som får mest omtale i media. Det får bli et annet prosjekt.
31 October 2010
23 October 2010
Vitamin Sandnes finissage
The public art project Vitamin Sandnes was finished today, with artist talks, performances, parades and speeches.
The well-shaped sculpture "Looking at You" by Studio21bis - a kinetic sculpture affected by weather and human activities.
Lots of shop windows are now filled with expressions and quotes, project by Mustafa Gur
Monica Winther finished her mural "Well I'm a west coast struttin' One bad mother ... etc"
Performance by Monica Winther in the Science Museum
Performance "Boulder / Shop till you drop" by Alex Schady, Hadas Kedar and students from Vågen vgs, rolling an artificial boulder in the streets.
It all ended with speeches by the "Ribbon Cutting Sculpture" by Lewis&Taggart.
.
See my review of the project here (in Norwegian).
The well-shaped sculpture "Looking at You" by Studio21bis - a kinetic sculpture affected by weather and human activities.
Lots of shop windows are now filled with expressions and quotes, project by Mustafa Gur
Monica Winther finished her mural "Well I'm a west coast struttin' One bad mother ... etc"
Performance by Monica Winther in the Science Museum
Performance "Boulder / Shop till you drop" by Alex Schady, Hadas Kedar and students from Vågen vgs, rolling an artificial boulder in the streets.
It all ended with speeches by the "Ribbon Cutting Sculpture" by Lewis&Taggart.
.
See my review of the project here (in Norwegian).
22 October 2010
Miss Nortronic reappears
Sten&Lex made this immense work in Stavanger during Nuart 2010. As the portrait was put on the wall of the parking automate firm Nortronic, the lady just became "Miss Nortronic":
Now Miss Nortronic has reappeared, at Sten&Lex' exhibition together with Gaia at Brooklynite Gallery:
picture by Brooklynite Gallery
Now Miss Nortronic has reappeared, at Sten&Lex' exhibition together with Gaia at Brooklynite Gallery:
picture by Brooklynite Gallery
21 October 2010
Sticker art in Kristiansand
The Riso/PF crew has been bombing Kristiansand with sticker art:
-and here is some other stuff as well:
-and here is some other stuff as well:
20 October 2010
Vitamin Sandnes
Jørund Aase Falkenberg (NO), Lucy Gunning (UK), Monica Winther (NO), Nils Rostad (NO), Meta Norheim (NO), Palmer Norheim (NO), Thora Dolven Balke (NO), Mustafa Gur (UK), Turi Gramstad Oliver (NO), Studio21bis (FR), Anne-Marie Creamer (UK), Bashar Alhroub (PA), Louisa Minkin (UK), Lewis & Taggart (CA) m.fl.
14.-23.10.10
Langgata, Sandnes, Norway
www.vitamin-sandnes.no
Sandnesgauken dukker opp i de fleste sammenhenger i Sandnes. Keramikkfløyta utformet som en slags fuglelignende figur ble visstnok brukt av kjøpmenn fra Sandnes til å varsle sin adkomst. Dette symbolet ble tatt inn i byvåpenet, og brukes i de fleste sammenhenger hvor handel og Sandnes er involvert. Sandnesgauken trekkes også fram i kunstsammenhenger, og ved flere sammenhenger har gauken vært en del av kunstprosjekter. Etter at Stavanger hadde fått sine rustne menn i verket Broken Column av Antony Gormley, ble det foreslått å gjøre noe lignende også i Sandnes, men da med store Sandnesgauker spredt rundt i byen. Det ville nok ikke hatt helt den samme kunstneriske verdien.
Nå har gauken dukket opp igjen i kunstnerisk sammenheng. I verket ”WP #6 – Sandnes-gauk” av Jørund Aase Falkenberg framstår omrisset av gauken som et tomrom i et fyrverkeri av farger på en vegg i en bakgård til Langgata. Det er dermed ikke Sandnesgauken som er her, det er fraværet av den. Verket får oss til å spørre hva som er bak fasaden i Sandnes. Hva ligger under overflaten? Hva blir igjen når vi tar bort kremmerne og deres lokkende fløytetoner?
I tomrommet bak gauken er det en grå murvegg hvor et par halve tagger er synlige. Den ene er av den trolig mest aktive writer i Sandnes, signaturen Next. Dette er en signatur som stadig dukker opp på ulovlige vegger, men også på den lovlige graffitiveggen på Ruten i Sandnes. Slik peker Falkenbergs verk på det Sandnes som tør å tillate det litt skumle og upopulære.
"WP #6 - Sandnes-gauk" - Jørund Aase Falkenberg
14.-23.10.10
Langgata, Sandnes, Norway
www.vitamin-sandnes.no
Sandnesgauken dukker opp i de fleste sammenhenger i Sandnes. Keramikkfløyta utformet som en slags fuglelignende figur ble visstnok brukt av kjøpmenn fra Sandnes til å varsle sin adkomst. Dette symbolet ble tatt inn i byvåpenet, og brukes i de fleste sammenhenger hvor handel og Sandnes er involvert. Sandnesgauken trekkes også fram i kunstsammenhenger, og ved flere sammenhenger har gauken vært en del av kunstprosjekter. Etter at Stavanger hadde fått sine rustne menn i verket Broken Column av Antony Gormley, ble det foreslått å gjøre noe lignende også i Sandnes, men da med store Sandnesgauker spredt rundt i byen. Det ville nok ikke hatt helt den samme kunstneriske verdien.
Nå har gauken dukket opp igjen i kunstnerisk sammenheng. I verket ”WP #6 – Sandnes-gauk” av Jørund Aase Falkenberg framstår omrisset av gauken som et tomrom i et fyrverkeri av farger på en vegg i en bakgård til Langgata. Det er dermed ikke Sandnesgauken som er her, det er fraværet av den. Verket får oss til å spørre hva som er bak fasaden i Sandnes. Hva ligger under overflaten? Hva blir igjen når vi tar bort kremmerne og deres lokkende fløytetoner?
I tomrommet bak gauken er det en grå murvegg hvor et par halve tagger er synlige. Den ene er av den trolig mest aktive writer i Sandnes, signaturen Next. Dette er en signatur som stadig dukker opp på ulovlige vegger, men også på den lovlige graffitiveggen på Ruten i Sandnes. Slik peker Falkenbergs verk på det Sandnes som tør å tillate det litt skumle og upopulære.
"WP #6 - Sandnes-gauk" - Jørund Aase Falkenberg
Verket er et av mange kunstverk i Vitamin Sandnes, hvor gågata blir fylt med samtidskunst i det offentlige rom i ti dager. Dette er et prosjekt i forbindelse med byens 150 års jubileum, men med tanke om at det kan bli en gjentatt foreteelse, en biennale. Dette er et modig prosjekt som setter Sandnes sentrum på kunstkartet, slik Nuart og Article har gjort for Stavanger.
Jørund Aase Falkenberg prøver også på annet vis å komme under overflaten i Sandnes. Like foran Lanternen begynte han å grave et hull i asfalten for å se hva som var under. Det tok lenger tid og flere krefter enn antatt å fjerne det tykke laget med asfalt, slik det også kan være vanskelig å komme under overflaten på Sandnes. Under asfalten er det sand. Sand fra stranden langs den historiske husklyngen ved fjorden, eller sand fra utfyllingen av den innerste delen av fjorden og elvemunningen? Historien ligger like under overflaten for den som tar på seg å grave. Kanskje ligger også Sandnes’ framtid i å grave i grunnen? I planene for utvikling av Festplassen på Ruten er underjordisk parkering et vesentlig element.
"Grunnen under føttene - jording" - Jørund Aase Falkenberg
Monica Winther gjør også noe med byens overflate, hun maler en stor husvegg og lager skulpturer av søppel i samarbeid med ungdommen på ungdomskaféen L54. Hun er oppvokst i Sandnes, og dette blir viktig for hennes kunstneriske møte med byen igjen.
"Well I'm a west coast struttin' One bad mother ... etc" - Monica Winther
Lucy Gunning hadde sitt første møte med Sandnes gjennom et kunstneropphold her. Ut fra de inntrykkene hun da fikk, har hun satt sammen et videoverk som vises i en optikerbutikk i Langgata. Siden hun var her i fellesferien, er stillheten og ensomheten sentral i verket. Det er alltid viktig for en by å få vite hvordan den framstår for utenforstående, og her gir Gunning et godt innspill.
Louisa Minkin har en annen tilnærming til byen. Hun har aldri vært her, og baserer sine inntrykk på det hun har googlet på nettet. Ut fra bilder hun har funnet interessante, har hun malt og tegnet sine inntrykk av Sandnes. På toppen av det hele leser hun Sandnessangen med engelsk intonasjon og språkforståelse. (Se videoen her.) Slik framstår Sandnes for innbyggerne som et ukjent sted, beskrevet med ukjente ord, men likevel er det noe kjent med det. Både Minkin og Gunning beskriver Sandnes rent subjektivt, uten å være preget av de fordommer som andre nordmenn kan ha. Med et åpent sinn er det mye spennende å oppdage i enhver by, også i Sandnes.
Bashar Alhroub setter gjennom sitt videoverk "Heavenly" handlegata Langgata i kontrast. Alhroub har filmet skjult i en handlegate i Palestina. Gaten er delt mellom palestinere og israelere, hvor palestinerne er på bakkeplan og israelerne i etasjene over. Over første etasje er gaten dekket av et lokk av metallnetting, og denne er i stor grad dekket av søppel kastet ut fra boligene i etasjene over. Dette blir en sterk kontrast til Sandnes, hvor ulikhetene mellom ulike grupper er langt mindre, men samtidig mindre synlig. I Palestina er det et synlig, fysisk skille mellom de priviligerte og de ikke-priviligerte, i Sandnes er det vanskeligere å se hvem som har råd til å handle og hvem som ikke har det.
Nils Rostad har vekket til live en bortgjemt og vanskjøttet plass. Fokustorget var opprinnelig ment som en mingleplass og uteserveringsområde, men har ligget tomt og bortgjemt i mange år. Rostad bringer det menneskelige tilbake til plassen gjennom et lydverk. Her hører vi en ni minutters lydsløyfe med en mann som traller og nynner. Det har igjen blitt liv på Fokustorget.
"Det er lett å være etterpåklok" - Mustafa Gur
Kremmervirksomhetene står sterkt i Sandnes, og handelsorganisasjonen Sandnes Sentrum er medarrangør for vitaminprosjektet. Vil kunsten ha positiv innvirkning på salget? Mustafa Gurs aforismer kan bidra til dette. Han har plassert forskjellige uttrykk og sitater på butikkvinduer, og for å oppdage disse må du gå i gata og studere butikkvinduene. Flere av verkene er inne i butikker, både videoverkene og utstillingen av porselen designet av Turi Gramstad Oliver. Mengden folk som kommer til Sandnes for å oppleve kunst men blir fanget av handelen, er nok relativt liten. Derimot er det en stor mulighet for at handlende får en uventet kunstopplevelse.
Design by Turi Gramstad Oliver
Studio21bis har laget en brønnskulptur på parkeringsområdet på Ruten. Kikker du ned i brønnen ser den uendelig dyp ut. Men sannheten er at den er grunn, vi blir lurt av fasaden. Er dette også et bilde på Sandnes? Kunstnerne bruker bevisst skjøre materialer som pappesker i skulpturen. Dette visste de ville bli ødelagt av vær og folk. Det blir dermed en kinetisk skulptur som endres fra dag til dag, avhengig av vind, regn og nærgående tilskuere.
"Look at You" - Studio21bis
Vitamin Sandnes tør å stille vanskelige spørsmål om Sandnes' identitet. Kunstverkene går under overflaten, uavhengig av hva som måtte finnes der. Oppdagelsene kan være ubehagelige, men nødvendige. Det er modig å gjøre en slik selvransakelse i Sandnes, og gir en god basis for framtidige samtidskunstprosjekter i byen. I stedet for en jubileumsfeiring som ser seg tilbake, kalles jubileet i Sandnes 2160 for også å skue framover. Slik blir Lewis & Taggarts skulptur ikke en båndklipping for avslutningen av Vitamin Sandnes, men for begynnelsen av en spennende framtid for Sandnes.
"Ribbon Cutting Sculpture" - Lewis & Taggart
Jørund Aase Falkenberg prøver også på annet vis å komme under overflaten i Sandnes. Like foran Lanternen begynte han å grave et hull i asfalten for å se hva som var under. Det tok lenger tid og flere krefter enn antatt å fjerne det tykke laget med asfalt, slik det også kan være vanskelig å komme under overflaten på Sandnes. Under asfalten er det sand. Sand fra stranden langs den historiske husklyngen ved fjorden, eller sand fra utfyllingen av den innerste delen av fjorden og elvemunningen? Historien ligger like under overflaten for den som tar på seg å grave. Kanskje ligger også Sandnes’ framtid i å grave i grunnen? I planene for utvikling av Festplassen på Ruten er underjordisk parkering et vesentlig element.
"Grunnen under føttene - jording" - Jørund Aase Falkenberg
Monica Winther gjør også noe med byens overflate, hun maler en stor husvegg og lager skulpturer av søppel i samarbeid med ungdommen på ungdomskaféen L54. Hun er oppvokst i Sandnes, og dette blir viktig for hennes kunstneriske møte med byen igjen.
"Well I'm a west coast struttin' One bad mother ... etc" - Monica Winther
Lucy Gunning hadde sitt første møte med Sandnes gjennom et kunstneropphold her. Ut fra de inntrykkene hun da fikk, har hun satt sammen et videoverk som vises i en optikerbutikk i Langgata. Siden hun var her i fellesferien, er stillheten og ensomheten sentral i verket. Det er alltid viktig for en by å få vite hvordan den framstår for utenforstående, og her gir Gunning et godt innspill.
Louisa Minkin har en annen tilnærming til byen. Hun har aldri vært her, og baserer sine inntrykk på det hun har googlet på nettet. Ut fra bilder hun har funnet interessante, har hun malt og tegnet sine inntrykk av Sandnes. På toppen av det hele leser hun Sandnessangen med engelsk intonasjon og språkforståelse. (Se videoen her.) Slik framstår Sandnes for innbyggerne som et ukjent sted, beskrevet med ukjente ord, men likevel er det noe kjent med det. Både Minkin og Gunning beskriver Sandnes rent subjektivt, uten å være preget av de fordommer som andre nordmenn kan ha. Med et åpent sinn er det mye spennende å oppdage i enhver by, også i Sandnes.
Bashar Alhroub setter gjennom sitt videoverk "Heavenly" handlegata Langgata i kontrast. Alhroub har filmet skjult i en handlegate i Palestina. Gaten er delt mellom palestinere og israelere, hvor palestinerne er på bakkeplan og israelerne i etasjene over. Over første etasje er gaten dekket av et lokk av metallnetting, og denne er i stor grad dekket av søppel kastet ut fra boligene i etasjene over. Dette blir en sterk kontrast til Sandnes, hvor ulikhetene mellom ulike grupper er langt mindre, men samtidig mindre synlig. I Palestina er det et synlig, fysisk skille mellom de priviligerte og de ikke-priviligerte, i Sandnes er det vanskeligere å se hvem som har råd til å handle og hvem som ikke har det.
Nils Rostad har vekket til live en bortgjemt og vanskjøttet plass. Fokustorget var opprinnelig ment som en mingleplass og uteserveringsområde, men har ligget tomt og bortgjemt i mange år. Rostad bringer det menneskelige tilbake til plassen gjennom et lydverk. Her hører vi en ni minutters lydsløyfe med en mann som traller og nynner. Det har igjen blitt liv på Fokustorget.
"Det er lett å være etterpåklok" - Mustafa Gur
Kremmervirksomhetene står sterkt i Sandnes, og handelsorganisasjonen Sandnes Sentrum er medarrangør for vitaminprosjektet. Vil kunsten ha positiv innvirkning på salget? Mustafa Gurs aforismer kan bidra til dette. Han har plassert forskjellige uttrykk og sitater på butikkvinduer, og for å oppdage disse må du gå i gata og studere butikkvinduene. Flere av verkene er inne i butikker, både videoverkene og utstillingen av porselen designet av Turi Gramstad Oliver. Mengden folk som kommer til Sandnes for å oppleve kunst men blir fanget av handelen, er nok relativt liten. Derimot er det en stor mulighet for at handlende får en uventet kunstopplevelse.
Design by Turi Gramstad Oliver
Studio21bis har laget en brønnskulptur på parkeringsområdet på Ruten. Kikker du ned i brønnen ser den uendelig dyp ut. Men sannheten er at den er grunn, vi blir lurt av fasaden. Er dette også et bilde på Sandnes? Kunstnerne bruker bevisst skjøre materialer som pappesker i skulpturen. Dette visste de ville bli ødelagt av vær og folk. Det blir dermed en kinetisk skulptur som endres fra dag til dag, avhengig av vind, regn og nærgående tilskuere.
"Look at You" - Studio21bis
Vitamin Sandnes tør å stille vanskelige spørsmål om Sandnes' identitet. Kunstverkene går under overflaten, uavhengig av hva som måtte finnes der. Oppdagelsene kan være ubehagelige, men nødvendige. Det er modig å gjøre en slik selvransakelse i Sandnes, og gir en god basis for framtidige samtidskunstprosjekter i byen. I stedet for en jubileumsfeiring som ser seg tilbake, kalles jubileet i Sandnes 2160 for også å skue framover. Slik blir Lewis & Taggarts skulptur ikke en båndklipping for avslutningen av Vitamin Sandnes, men for begynnelsen av en spennende framtid for Sandnes.
"Ribbon Cutting Sculpture" - Lewis & Taggart
19 October 2010
Hicks' piece will stay
The owners of the wall with the Logan Hicks mural have decided that the artwork will stay. Everybody is happy.
Link to the article here.
Background info to the story here.
Link to the article here.
Background info to the story here.
18 October 2010
Robberstad+Egseth+Kristoffersen
30.09.-24.10.10
Stavanger Kunstforening
Tidevann by Anne Helen Robberstad
,- by Roger Eugen Poliakov Egseth
Strabismus by Roger Eugen Poliakov Egseth
Untitled by Jannicke Kristoffersen
Stavanger Kunstforening
Tidevann by Anne Helen Robberstad
,- by Roger Eugen Poliakov Egseth
Strabismus by Roger Eugen Poliakov Egseth
Untitled by Jannicke Kristoffersen
13 October 2010
Forsmak på Vitamin Sandnes
Sandnes sentrum
14.-23.10.10
Torsdag 14.10.10 kl 15:00 er det offisiell åpning av kunstprosjektet "Vitamin Sandnes". Dette er en festival med samtidskunst i gågata i Sandnes. Mer om festivalen her.
under arbeid av Jørund Aase Falkenberg
under arbeid av Monica Winther
14.-23.10.10
Torsdag 14.10.10 kl 15:00 er det offisiell åpning av kunstprosjektet "Vitamin Sandnes". Dette er en festival med samtidskunst i gågata i Sandnes. Mer om festivalen her.
under arbeid av Jørund Aase Falkenberg
under arbeid av Monica Winther
The Logan Hicks thriller
During Nuart 2009 Logan Hicks made this wonderful piece in Stavanger:
Last week the picture was covered by scaffoldings, as the owner of the wall, Stavanger Storsenter shopping mall had plans to renovate the facade.
This caused an uproar in town. This piece is much loved, and many people spoke up to not let it disappear. The FoodStory restaurant across the street put a sign in their window, begging for the painting to stay.
Also right-wing politician and head of the environment and development fraction Kjell Erik Grøsfjeld stated that some streetart is so beautiful it should be saved. As opposed to graffiti that should all be illegal.
As of October 12th it is still uncertain what Stavanger Storsenter decides to do with the artwork.
Last week the picture was covered by scaffoldings, as the owner of the wall, Stavanger Storsenter shopping mall had plans to renovate the facade.
This caused an uproar in town. This piece is much loved, and many people spoke up to not let it disappear. The FoodStory restaurant across the street put a sign in their window, begging for the painting to stay.
Also right-wing politician and head of the environment and development fraction Kjell Erik Grøsfjeld stated that some streetart is so beautiful it should be saved. As opposed to graffiti that should all be illegal.
As of October 12th it is still uncertain what Stavanger Storsenter decides to do with the artwork.
NOKAS
Filmen om det dramatiske ranet av tellesentralen til Norsk Kontantservice (Nokas) er den store filmbegivenheten i Stavanger i år. Det har vært knyttet store forventninger og bekymringer til filmen i forkant. Mange har hatt sterke meninger om hvorvidt filmen i det hele tatt skulle vært laget, hvordan den skulle vært laget og hvorvidt det er for tidlig å lage den. Regissør Erik Skjoldberg har laget en nøktern, dramatisk og verdig film.
Filmen følger et begrenset tidsrom: fra ranerne står opp og politi- og nokasansatte går på jobb om morgenen, og til ranerne forlater Domkirkeplassen. Handlingen foregår først og fremst på Domkirkeplassen rundt Nokas. Vi følger noen få hovedpersoner, raneren Schumann, politimennene Håland og Klungland, Nokasansatte Gerd og en bussjåfør. Ransleder Toska har nærmest en birolle i filmen. Disse personene blir også navngitt i filmen, de andre blir det ikke. Dette føles først noe frustrerende, men det blir etter hvert tydelig at er et bevisst virkemiddel. Det er følelsene som dominerer i filmen: Frykt, klaustrofobi, det absurde og kaotiske. Det at vi ikke får vite hvem som er hvem av ranerne forsterkes når alle tar på seg finlandshettene.
I hendelsesforløpet er det mange ufrivillig komiske scener: Forbipasserende forstår ikke hvor alvorlig det er, Nokasansatte følger med gjennom vinduet på hva som skjer, en mor løfter opp barnet sitt rett i skuddlinjen, og en kvinne spør om det er greit om hun går forbi. Vi ler fordi vi ville sannsynligvis oppført oss like irrasjonelt og tåpelig selv. Det komiske oppstår i at det normale blir absurd i en ekstrem situasjon.
Vi får føle det absurde i situasjonen hvor en politibetjent forgjeves prøver å hindre folk i å gå inn på plassen, og hvor folk blir stående å røyke og småprate selv om en maskert og bevæpnet raner stiller seg opp like ved. Her er det ingen overspilling, alle oppfører seg påfallende normalt. Ranerne er klønete, folk kommer med dumme kommentarer.
Vi får føle på frykten hos ranerne når de blir beskutt mens bilen ikke vil starte, vi får kjenne frykten til de Nokasansatte som ikke vet om de skal gjemme seg eller flykte, vi føler frykten til syklisten som blir brukt som menneskelig skjold.
Det at svært lite blir forklart bidrar til den klaustrofobiske stemningen. Vi ser bare hva som skjer. Vi følger raneren Schumann bakfra, hører bare pusten hans, vi får ikke vite hva han tenker. Når de dødelige skuddene avfyres, er det bare noe som skjer.
Avslutningsscenen er mesterlig utført. Vi ser fra bussen hvordan bussjåføren oppdager at det er påfallende stille fra politibilen foran, ser kulehullet i bakruta, opplever stillheten, ser hvordan ambulanse, journalister og tilskuere kommer til.
Filmen er laget for Stavanger. Det er avgjørende med kunnskap om forholdene og hendelsesforløpet for å få fullt utbytte av filmen. Dette kan kanskje forklare noe av hvorfor filmen har fått svært ulik mottakelse av kritikerne. De som forventer en actionfilm vil bli skuffet. Det samme vil de som forventer en forklarende dokumentar. Filmen formidler først og fremst stemninger og følelser, og kan fungere som en katarsis på et traume som har ligget over byen og dens innbyggere.
Filmen følger et begrenset tidsrom: fra ranerne står opp og politi- og nokasansatte går på jobb om morgenen, og til ranerne forlater Domkirkeplassen. Handlingen foregår først og fremst på Domkirkeplassen rundt Nokas. Vi følger noen få hovedpersoner, raneren Schumann, politimennene Håland og Klungland, Nokasansatte Gerd og en bussjåfør. Ransleder Toska har nærmest en birolle i filmen. Disse personene blir også navngitt i filmen, de andre blir det ikke. Dette føles først noe frustrerende, men det blir etter hvert tydelig at er et bevisst virkemiddel. Det er følelsene som dominerer i filmen: Frykt, klaustrofobi, det absurde og kaotiske. Det at vi ikke får vite hvem som er hvem av ranerne forsterkes når alle tar på seg finlandshettene.
I hendelsesforløpet er det mange ufrivillig komiske scener: Forbipasserende forstår ikke hvor alvorlig det er, Nokasansatte følger med gjennom vinduet på hva som skjer, en mor løfter opp barnet sitt rett i skuddlinjen, og en kvinne spør om det er greit om hun går forbi. Vi ler fordi vi ville sannsynligvis oppført oss like irrasjonelt og tåpelig selv. Det komiske oppstår i at det normale blir absurd i en ekstrem situasjon.
Vi får føle det absurde i situasjonen hvor en politibetjent forgjeves prøver å hindre folk i å gå inn på plassen, og hvor folk blir stående å røyke og småprate selv om en maskert og bevæpnet raner stiller seg opp like ved. Her er det ingen overspilling, alle oppfører seg påfallende normalt. Ranerne er klønete, folk kommer med dumme kommentarer.
Vi får føle på frykten hos ranerne når de blir beskutt mens bilen ikke vil starte, vi får kjenne frykten til de Nokasansatte som ikke vet om de skal gjemme seg eller flykte, vi føler frykten til syklisten som blir brukt som menneskelig skjold.
Det at svært lite blir forklart bidrar til den klaustrofobiske stemningen. Vi ser bare hva som skjer. Vi følger raneren Schumann bakfra, hører bare pusten hans, vi får ikke vite hva han tenker. Når de dødelige skuddene avfyres, er det bare noe som skjer.
Avslutningsscenen er mesterlig utført. Vi ser fra bussen hvordan bussjåføren oppdager at det er påfallende stille fra politibilen foran, ser kulehullet i bakruta, opplever stillheten, ser hvordan ambulanse, journalister og tilskuere kommer til.
Filmen er laget for Stavanger. Det er avgjørende med kunnskap om forholdene og hendelsesforløpet for å få fullt utbytte av filmen. Dette kan kanskje forklare noe av hvorfor filmen har fått svært ulik mottakelse av kritikerne. De som forventer en actionfilm vil bli skuffet. Det samme vil de som forventer en forklarende dokumentar. Filmen formidler først og fremst stemninger og følelser, og kan fungere som en katarsis på et traume som har ligget over byen og dens innbyggere.
12 October 2010
Byjubileumsutstilling Sandnes 2160
Tidsmaskinen
Gustav Deutsch: Private Sandnes
Bjørn Melhus: 2160 - the Center of the World
Raphaele Shirley: Star Gaze in Sandnes
Kinokino, Sandnes
11.9.-1.11.10
Sandnes feirer 150 års jubileum som by i 2010. I stedet for å kun være retrospektive slik det er vanlig ved jubileer, ser Sandnes både 150 år tilbake og 150 år framover. Derfor kalles byjubileet for Sandnes 2160. Dette er et utrolig spennende grep, og gir store forventninger.
Sandnes har utviklet seg fra en liten handelsplass ved fjorden til by med snart 70 000 innbyggere. Og det er innbyggerne som er i fokus ved utstillingen i Kinokino. Det passer spesielt godt med en slik utstilling i nettopp Kinokino, institusjonen som framfor noe symboliserer det visjonære og framtidsrettede Sandnes.
Det er hentet inn enorme mengder med filmmateriale fra ulike kilder, her ser vi klipp fra Sandnes gjennom tidene. Tre kunstnere hatt tilgang på samme materiale, men fått frie tøyler til å leke seg med det.
Filmklipp av ukjentes skirenn, konfirmasjoner, fotballkamper og familiebilder er sjelden interessante for andre enn de involverte. Klipp som viser historisk bebyggelse og landskap kan ha stor nostalgisk verdi for ekte Sandnesgauker, men liten for innflyttere. Jeg hadde likevel store forventninger til kunstnernes versjoner, og håpet på at de ville tilføre noe nytt til materialet.
Bjørn Melhus vil fortelle en historie om Sandnes sett fra framtiden. Utgangspunktet er år 2160, hvor Sandnes er midtpunktet i verden (og tiden). Han reiser tilbake i tid til 2010 for å undersøke dette nærmere, og for å lære norsk. Kunstneren er norsk statsborger, men har aldri bodd i Norge, og snakker ikke norsk. Det skuffende er imidlertid at det ikke er så mye å ta tak i i Sandnes anno 2016. Han ser Annette Obrestad vinne en internasjonal pokerturnering, og han får være med på fotballaget Ulf Sandnes. Han besøker en klokkebutikk som opplever at kundene forsvinner. Hvis virkelig dette hadde vært alt Sandnes hadde å by på i 2010, er det sannelig ikke rart at Sandnes i 2160 er en folketom ørken, slik det framstilles i filmen. Filmen blir dermed en dyster framtidsvisjon som på et vis bekrefter de ondsinnede mytene om Sandnes som en kjedelig by. Imidlertid vet jeg godt at Sandnes har mye spennende å by på. Selv om det gjerne ikke var en direkte hensikt med filmen, fører den til at jeg i ren trass reflekterer over det spennende og imponerende som er og skjer i Sandnes.
Raphaele Shirleys "Star Gaze in Sandnes" er en film hvor det ene innslaget glir over i det andre. Her er sekvenser med skirenn i fjellet og fiskeri- og havnevirksomhet. Det er brukt mye ressurser på et dataanimert skjelett av landskapet innover Gandsfjorden, uten at jeg ser at det blir integrert i særlig grad med filmmaterialet. Filmen gir først og fremst stemninger fra dagligdagse situasjoner i Sandnesområdet.
I "Private Sandnes" av Gustav Deutsch glir scenene over i hverandre. Elementer fra det ene klippet går igjen i det neste, slik at filmen blir en assosiasjonsrekke. Filmer av ukjente mennesker blir fortsatt uinteressante, selv om de er klippet sammen på en uvanlig måte. Jeg legger imidlertid merke til noen av klippene: Oversiktbilder fra et anonymt forretningsbygg. En gruppe flerkulturell ungdom synger karaoke. Ungdommer med spreke biler spinner og sladder på en parkeringsplass. For det første er det fantastisk at slike klipp i det hele tatt er sendt inn, men også at de faktisk er brukt. De står i herlig kontrast til de mer tradisjonelle konfirmasjons- og skirennklippene.
En utstilling som dette vil være sterkt avhengig av innholdet i og kvaliteten på filmklippene som er sendt inn. Det er svært vanskelig å få til noe interessant av uinteressant materiale. Tar vi bort filmklippene blir det lite igjen, spesielt i Shirleys og Deutschs verk. Jeg hadde ønsket å oppleve noe banebrytende på denne utstillingen. Jeg hadde håpet på å se Sandnes' historie og framtid i en spennende setting. Ekte Sandnesgauker har nok større glede av dette enn meg, men jeg hadde håpet på at utstillingen ville gitt større utbytte også for innflyttere og besøkende.
Gustav Deutsch: Private Sandnes
Bjørn Melhus: 2160 - the Center of the World
Raphaele Shirley: Star Gaze in Sandnes
Kinokino, Sandnes
11.9.-1.11.10
Sandnes feirer 150 års jubileum som by i 2010. I stedet for å kun være retrospektive slik det er vanlig ved jubileer, ser Sandnes både 150 år tilbake og 150 år framover. Derfor kalles byjubileet for Sandnes 2160. Dette er et utrolig spennende grep, og gir store forventninger.
Sandnes har utviklet seg fra en liten handelsplass ved fjorden til by med snart 70 000 innbyggere. Og det er innbyggerne som er i fokus ved utstillingen i Kinokino. Det passer spesielt godt med en slik utstilling i nettopp Kinokino, institusjonen som framfor noe symboliserer det visjonære og framtidsrettede Sandnes.
Det er hentet inn enorme mengder med filmmateriale fra ulike kilder, her ser vi klipp fra Sandnes gjennom tidene. Tre kunstnere hatt tilgang på samme materiale, men fått frie tøyler til å leke seg med det.
Filmklipp av ukjentes skirenn, konfirmasjoner, fotballkamper og familiebilder er sjelden interessante for andre enn de involverte. Klipp som viser historisk bebyggelse og landskap kan ha stor nostalgisk verdi for ekte Sandnesgauker, men liten for innflyttere. Jeg hadde likevel store forventninger til kunstnernes versjoner, og håpet på at de ville tilføre noe nytt til materialet.
Bjørn Melhus vil fortelle en historie om Sandnes sett fra framtiden. Utgangspunktet er år 2160, hvor Sandnes er midtpunktet i verden (og tiden). Han reiser tilbake i tid til 2010 for å undersøke dette nærmere, og for å lære norsk. Kunstneren er norsk statsborger, men har aldri bodd i Norge, og snakker ikke norsk. Det skuffende er imidlertid at det ikke er så mye å ta tak i i Sandnes anno 2016. Han ser Annette Obrestad vinne en internasjonal pokerturnering, og han får være med på fotballaget Ulf Sandnes. Han besøker en klokkebutikk som opplever at kundene forsvinner. Hvis virkelig dette hadde vært alt Sandnes hadde å by på i 2010, er det sannelig ikke rart at Sandnes i 2160 er en folketom ørken, slik det framstilles i filmen. Filmen blir dermed en dyster framtidsvisjon som på et vis bekrefter de ondsinnede mytene om Sandnes som en kjedelig by. Imidlertid vet jeg godt at Sandnes har mye spennende å by på. Selv om det gjerne ikke var en direkte hensikt med filmen, fører den til at jeg i ren trass reflekterer over det spennende og imponerende som er og skjer i Sandnes.
Raphaele Shirleys "Star Gaze in Sandnes" er en film hvor det ene innslaget glir over i det andre. Her er sekvenser med skirenn i fjellet og fiskeri- og havnevirksomhet. Det er brukt mye ressurser på et dataanimert skjelett av landskapet innover Gandsfjorden, uten at jeg ser at det blir integrert i særlig grad med filmmaterialet. Filmen gir først og fremst stemninger fra dagligdagse situasjoner i Sandnesområdet.
I "Private Sandnes" av Gustav Deutsch glir scenene over i hverandre. Elementer fra det ene klippet går igjen i det neste, slik at filmen blir en assosiasjonsrekke. Filmer av ukjente mennesker blir fortsatt uinteressante, selv om de er klippet sammen på en uvanlig måte. Jeg legger imidlertid merke til noen av klippene: Oversiktbilder fra et anonymt forretningsbygg. En gruppe flerkulturell ungdom synger karaoke. Ungdommer med spreke biler spinner og sladder på en parkeringsplass. For det første er det fantastisk at slike klipp i det hele tatt er sendt inn, men også at de faktisk er brukt. De står i herlig kontrast til de mer tradisjonelle konfirmasjons- og skirennklippene.
En utstilling som dette vil være sterkt avhengig av innholdet i og kvaliteten på filmklippene som er sendt inn. Det er svært vanskelig å få til noe interessant av uinteressant materiale. Tar vi bort filmklippene blir det lite igjen, spesielt i Shirleys og Deutschs verk. Jeg hadde ønsket å oppleve noe banebrytende på denne utstillingen. Jeg hadde håpet på å se Sandnes' historie og framtid i en spennende setting. Ekte Sandnesgauker har nok større glede av dette enn meg, men jeg hadde håpet på at utstillingen ville gitt større utbytte også for innflyttere og besøkende.
11 October 2010
Sandnes Graffiti wall updates
Here are the last changes at the legal graffiti wall at Ruten, Sandnes. At a moment it was quite hectic, as there were changes almost every day.
6.9.10
9.9.10
10.9.10
13.9.10
16.9.10
24.9.10
30.9.10
30.9.10
8.10.10
8.10.10
-but despite all the changes in the backstreet, these pieces facing the bus terminal have been there for quite a while.
6.9.10
9.9.10
10.9.10
13.9.10
16.9.10
24.9.10
30.9.10
30.9.10
8.10.10
8.10.10
-but despite all the changes in the backstreet, these pieces facing the bus terminal have been there for quite a while.
07 October 2010
dotdotdot
There is a new artist in town. Recently works signed "..." appeared in Stavanger centre. The works are quite varied: poster, pasteup, freestyle, sticker, installation, stencil. These are really great concepts, and I hope to find more in the future.
The name is tricky, though. What shall I call the artist? dotdotdot, ..., tripledot?
Or Ellipsis: "a mark or series of marks that usually indicate an intentional omission of a word in the original text. An ellipsis can also be used to indicate a pause in speech, an unfinished thought, or, at the end of a sentence, a trailing off into silence. When placed at the end of a sentence, the ellipsis can also inspire a feeling of melancholy longing. The ellipsis calls for a slight pause in speech." (Wikipedia)
Or maybe Securitas inverted? As the security company Securitas use a similar logo of three red dots on a black background.
I settle for dotdotdot, that is the easiest one to understand and pronounce.
Have a look at dotdotdot's work:
At Nytorget
not sure about this one...
found next to Skewvilles tossed shoes from Nuart 2009
on the faded Skewville wall
also on the Skewville wall
At Nytorget
The name is tricky, though. What shall I call the artist? dotdotdot, ..., tripledot?
Or Ellipsis: "a mark or series of marks that usually indicate an intentional omission of a word in the original text. An ellipsis can also be used to indicate a pause in speech, an unfinished thought, or, at the end of a sentence, a trailing off into silence. When placed at the end of a sentence, the ellipsis can also inspire a feeling of melancholy longing. The ellipsis calls for a slight pause in speech." (Wikipedia)
Or maybe Securitas inverted? As the security company Securitas use a similar logo of three red dots on a black background.
I settle for dotdotdot, that is the easiest one to understand and pronounce.
Have a look at dotdotdot's work:
At Nytorget
not sure about this one...
found next to Skewvilles tossed shoes from Nuart 2009
on the faded Skewville wall
also on the Skewville wall
At Nytorget
Subscribe to:
Posts (Atom)