Pøbel at Rogaland Teater

As a nice surprise when entering the regional theatre you can now find work by stencil master Pøbel on display. These are some of the same works shown at the "Lowlife" exhibition in March. The stencil on the entrance window is unique, though. It is sprayed directly on the glass, and got an extra layer to get the contrast in white. The work will probably be on display as long as the play "Jungelboken 2099" is played, the Mowgli story set in the urban jungle. Pøbel's elaborate work is in striking contrast with the crude amateur tagging on the scene carpet wall.

Helsinki10 i Kunstkuppelen

Helsinki10
Kunstkuppelen (Rogaland Kunstmuseum)
20.04.-25.07.10

Kunstkuppelen viser verk fra the Helsinki School. Dette er et nettverk av kunstnere fra miljøet rundt kurator Timothy Persons og University of Art and Design Helsinki. Helsinkiskolen har først og fremst fokus på bruk av kameraet som verktøy.

Her er noen av høydepunktene fra utstillingen. Foto av foto med glassoverflate gir ikke det beste inntrykket, så gå og se selv. Og ta med deg den gratis katalogen hvor samtlige verk er presentert i høy kvalitet.

Verkene er hentet fra Statoils samling, kuratert av Rogaland Kunstmuseum. Forholdet mellom kunstmuseet og Statiol kommer kritikerne i Stavanger Aftenblad til å utdype og kritisere, jeg har kun konsentrert meg om kunsten.


Minimal Interventions of Linear Elements
Ola Kolehmainen

Her er det spennende fotografier av arkitektoniske detaljer. Foto av arkitektur er vanskelig, det blir som oftest en dokumentasjon av bygget eller detaljer. Kolehmainen har imidlertid klart å skape kunst av dette. Han tar utgangspunkt i ett kunstverk og skaper et helt nytt. Dette skjer gjennom valg av utsnitt, reflekser, lyssetting og gjenstander som befinner seg i motivet.


Kitka River
Ilkka Halso

Halso har manipulert naturen eller naturfotografiene inn i en vernekontekst. Dette er naturvern i ekstrem form. Elven bygges inn i et glassbygg, fossen bygges inn i et teater med myke stoler, trærne skjermes og lyssettes.


Woman with Purple Scarf / Man in Red Sweatshirt 1 / Man in Red Sweatshirt 2
Hannu Karjalainen

Karjalainen tar foto av sine malerier hvor mennesker utgjør lerretet. Malingen helles over menneskene, slik at deres klær får en helt ny overflate.


Save
Susanna Majuri

Utrolig spennende teknikk, først lager hun bakgrunnen og senker den ned i et basseng. Deretter plasserer hun en modell inn i bildet under vann. Og fotograferer resultatet. Underlige landskaper, utrolige situasjoner, absurde kombinasjoner trer fram.

Dolk and Pøbel in Trondheim and Oslo

Trondheim railway station - picture from www.nrk.no

Street artists Pøbel and Dolk are at the moment making fantastic pieces at Trondheim and Oslo railway stations. Makes me want to quit flying and return to train travel again.

Link to the story

Yang Fudong - last week

Yang Fudong
18.02.2010 - 02.05.2010
Kinokino, Sandnes


We are entering the last week of the fantastic exhibition of Yang Fudong.

I will miss going to Kinokino and joining the seven intellectuals in their five movies "Seven Intellectuals In Bamboo Forest" - in their struggles in relationships, in farming, in fishing, in the urban life. I will miss the love story and the karaoke on the Shanghai rooftops in "Flutter, Flutter, Jasmine, Jasmine", and the dust and barking dogs in the ”East of Que Village”.

You still have the possibility to see it until the 2th of May.

It is not easy describing and reviewing the exhibition, it is something you have to experience yourself. Let me just say that these movies seem simple and empty at first glance, but they just grow as you see them. Especially the "Seven intellectuals..." movies. Shot with a lo-fi handheld camera, the picture is blurry and in coarse black&white. There is not an obvious storyline, it is more about moods, feelings, situations. It is a challenge being able to see all five hours of film, but I am almost there. You just have to sit down in the cinema hall, and sink into the mood. Laugh at the intellectuals carrying their suitcases through muddy rice fields, along rocky beaches and across railroad tracks. Share the thoughtfulness and the meditation on rooftops, in parties, in the nature. Join in the fun of rooftop baseball, rice planting, catching a fish. And feel the struggle of coping with relationships, urban life, abandoned buildings, countryside life.

The exhibition web page
My post with pictures here
Another post here

Vibeke Fuglsang-Damgaard + Tania Nyberg + Jan Steffensen

- Vibeke Fuglsang-Damgaard: "Opprinnelige strømninger"
- Tania Nyberg: "You become what you eat" - foto
- Jan Steffensen: "Sneglen" - skulptur/tegning
Kunstpalasset (Stavanger Kunstforening)
18. april – 16. mai 2010
Lenke til utstillingens nettside

Vibeke Fuglsang-Damgaard: "Opprinnelige strømninger"


Vibeke Fuglsang-Damgaard har tatt i bruk hele den store salen på Kunstpalasset. Jeg blir først og fremst grepet av den spennende teknikken og materialbruken. Hun har i stor grad brukt tynne metallplater som er tilskåret og malt. "Vannets velde" er den mest iøynefallende installasjonen, med skrikende sjablongansikter adskilt av lysende papirfosser. Her er også et slangemønster som forsvinner langt inn i sitt eget speilbilde, et gyllent regn, og svamper som resultatløst forsøker å viske bort en strøm av spermceller.



Verkene er dekorative og estetiske, på grensen til det striglete og det glatte. Det er de blanke flatene og rene formene som skaper dette inntrykket. Ansiktene bryter med dette, med todimensjonale, skrikende og opphissede ansiktsuttrykk. Deres ulike størrelse og vinkling bryter også med strigletheten, men virker heller noe forstyrrende.

På samme måte som verkene er utskåret i tynt metall, klarer jeg ikke å fange dybden i verkene.
Utstillingens tittel "Opprinnelige strømninger" peker til opphav, urkraft, vassdrag. Jeg finner dette igjen i meandrerende former, dråpeformer og sirkler som ringer i vann. Men hvor disse strømningene kommer fra, hvor de går hen, og hva de inneholder, får jeg ikke tak i. Flere av verkene er spennende i seg selv, men jeg klarer ikke å se helheten i utstillingen.


Tania Nyberg: "You become what you eat"


Tania Nyberg kombinerer motefotografi og naturfotografi i denne utstillingen. Her får personlighet og påkledning sitt dyriske motstykke. Hun ser alpakkaen, sauen eller kua i blikket og holdningen til modellen, og visualiserer dette ved å kombinere portrettet av modellen med et portrett av det tilsvarende dyret.



I flere av bildeparene er dette samvirket spesielt virkningsfullt: i materialteksturen til modellen og sauen, i blikket til modellen og alpakkaen, i modellens trutmunn og hønas kam. Flere bildepar hører spontant og naturlig sammen, men for noen føles sammenhengen mer konstruert.

Jeg forstår imidlertid ikke at det er mulig å kjøpe bildene hver for seg, da mister verkene mye av meningen og verdien. Bildene har høy kvalitet hver for seg, men sammensetningen fører til at bildene får en større dimensjon.

Utstillingens tittel er "You become what you eat", det kunne like gjerne vært "You become what you wear", eller kanskje "You are what you are".


Jan Steffensen: "Sneglen"


Tegningen er en gjentagelse av et mønster som en visualisering av en livslinje. Mønsteret brytes av opphold som viser dramatiske opphold eller endringer, før det vante mønsteret dukker opp igjen.

For dette verket er det helt avgjørende med en forklaring, ellers vil en bli stående der for å forsøke å identifisere hvilket motiv som er pikselifisert. Hele rammen er fylt ut, livsløpet er avsluttet.



Skulpturen er en snegle som legger igjen biter av seg selv som spor hvor den har vært. Skulpturen er laget av sammenlimte småsteiner, og der sneglen har krøpet ligger det igjen et spor av småsteiner, som et vinterstrødd fortau. Vi kan følge sporet fra dets spede begynnelse i det ene rommet inn i det andre, helt fram til der sneglen nå har stanset opp. Eller er den fortsatt i bevegelse, bare så langsomt at vi ikke oppfatter det?

Skulpturen er utført i en spennende teknikk og utførelse, den er estetisk og visuell. Jeg føler at sneglen kommer til å møte veggen før den er ferdig med oppdraget sitt. Sporet den har lagt igjen er svært flyktig, og vil forsvinne med et regnskyll eller vindkast, med uforsiktige besøkende eller grundige renholdere.

Livsløpet i tegningen er avsluttet og står igjen som et mønster som man kan skimte konturer av et motiv i, mens sneglen trolig vil oppleve at dens spor forsvinner før livsløpet er fullført.

Kristina Norman

Me ei ole Universumis üksi - We are not alone in the Universe

Kunstihoone, Tallinn

10.4.-9.5.10

Link to the exhibition webpage here

The main part of the exhibition is the installation "After-War" from the Estonian pavillion at the Venice-biennal 2009. The installation contains a golden copy of the bronze soldier, which removal caused an uproar and days of riots and polarization between ethnic groups in Tallinn. It also contains a video showing ceremonies by the sculpture at Toompea, video of the riot nights, and a video from the performance where the golden copy were placed, celebrated and then removed from Toompea by the police.

This is expanded with an installation showing small soldier copys in several colours and costumes, written documentation, media clips and a documentary. In my opinion the original installation had a very interesting historical basis and concept, but had some flaws and contradictions in the documentation. By expanding this concept it is taken too far, twisting too much juice out of it. (See below for my critics of "After-War".)

Another major part of the exhibition is the installation and video "We are not alone in the Universe", about the unveiling of a monument for a UFO-incident in the Padise area in West-Estonia. The video is presented as a documentary. Parts of it are so absurd they could be staged, but the sincerity of the participants are for real.

Even if this is probably meant to be a serious documentary, it is difficult not to laugh at the crudeness of the monument, the loosely planned ceremony, the few visitors, the idea of an UFO-monument and the absurdness of it all. There are some unforgettable moments, when the protagonist wants to send a message back to the aliens by sending up fireworks, just to discover that nobody has matches. Or when the invited UFO specialist states that this probably the only monument of its kind, at least as far as he knows.

Norman has through her work always been focusing on "the others", whether it is the Russian-speaking population in Estonia, the nationless people in the former Soviet Union, or the aliens visiting the earth.

Maybe the people being serious about this monument are aliens as well?

--------------------------------------------------------------------------------
(Below is my critic of the biennal installation "After-War", published in Estlands-Nytt autumn 2009 in Norwegian.)

Bronsesoldaten tilbake i gulldrakt

To år etter at «bronsesoldaten» - minnesmerket for Sovjets seier over Tyskland – ble flyttet fra sentrum i Tallinn, dukket den opp igjen på samme plass. Denne gangen var soldaten i gull, og det tok ikke lang tid før den ble fjernet av politiet. «Gullsoldaten» var en del av kunstneren Kristina Normans prosjekt «After-War». Statuen og videoinstallasjoner er nå utstilt i Estlands paviljong på Venezias kunstbiennale.

Den estiske paviljongen i Venezia er ikke så lett å finne. Mange land har hver sin paviljong i biennaleområdet i Giardini, mens andre nasjoner må leie rom i palasser rundt i byen. I en trang gate er inngangen til palasset Estland har leid, og opp en trang trapp finner vi Normans prosjekt: videoer som viser historiske filmer fra seremonier ved monumentet, fra urolighetene da monumentet ble flyttet i april 2007, og fra 9. mai 09, da «gullsoldaten» ble plassert på samme plass. Det er også en installasjon som veksler mellom å vise monumentet på sin opprinnelige plass, på sin nye plass, og den opprinnelige plassen på Tõnismägi uten monumentet. Og fra alle rom er det utsikt til rommet der den gyldne soldaten er plassert. I tillegg til installasjonene er det en fyldig katalog med forskjellige essays og en beskrivelse av bakgrunnen for monumentet.

Den ene filmen viser kransnedleggelser ved monumentet, og framhever på denne måten monumentets betydning. Deretter er det videoklipp fra urolighetene i april 2007, hvor vi ser store folkemasser i konfrontasjon med politiet, demonstranter blir lagt i bakken, butikkvinduer blir knust, og folk kommer ut av butikkene med hendene fulle av varer. I den nyeste filmen ser vi at en gylden statue er plassert midt i blomsterbedet på Tõnismägi, folk samler seg der og ringer til kjente at de må komme for å se hva som skjer. Etter kort tid kommer politiet, som først skaffer seg oversikt over situasjonen, og deretter frakter bort statuen på en lastebil. I bakgrunnen hører vi kunstneren rope «Hva er det dere gjør? Det er mitt kunstverk!»

Krigsminnesmerket har hatt flere svært ulike betydninger for befolkningen i Tallinn. Noen har sett på det som et symbol for seieren over nazisme og fascisme, mens andre har sett på den som et symbol på sovjetisk okkupasjon. Da regjeringen vedtok å flytte det fra Tõnismägi sentralt i Tallinn til en krigskirkegård i utkanten, førte det til store protester. Politistyrkene forsøkte å holde de rasende folkemassene på avstand fra området. Det førte til at demonstrantene i stedet beveget seg mot sentrum, hvor mange begynte å knuse vinduer og rane butikker på veien. Russlands president brukte sterke ord mot det han så på som et angrep på den russisktalende befolkningen, og krevde at den estiske regjeringen gikk av.

Norman vil med sitt prosjekt peke på at mens det før var en pluralitet av ulike folkegrupper og politiske og etniske syn, førte flyttingen av «bronsesoldaten» til en polarisering i to grupper: «estere» og «russere». Selv har hun bakgrunn fra både estisk- og russiskspråklige miljøer og regner seg ikke som hverken «ester» eller «russer». I tidligere kunstverk har hun pekt på problemer knyttet til statsløshet og språkproblemer.

Kunstneren har brukt mye energi på å vise monumentets betydning for den russisktalende del av befolkningen. Dette er gjort både ved å vise film fra seremonier ved monumentet, og ved mer utfyllende beskrivelse i katalogen av bakgrunnen for monumentet. Ved å framstille kopien i gylden farge gjør hun statuen enda viktigere.

Essayene i katalogen peker blant annet på hvor uklok de mener beslutningen om flyttingen var, og viser eksempler på regjeringens språkbruk og holdninger som bidro til polariseringen i to grupper. Essayene er sterkt politiske, i opposisjon mot regjeringen. Vi er igjen midt i diskusjonen om hvorvidt den russisktalende delen av befolkningen blir undertrykket eller får sydd puter under armene. Bidragsyterne går relativt langt i å antyde at regjeringen er ansvarlig for en undertrykking av deler av befolkningen.

I et av essayene pekes det på mangelen på etablerte kunstnere med russisktalende bakgrunn. Ved å velge Kristina Norman som Estlands offisielle bidrag til biennalen, rokkes det ved dette argumentet. Kunstneren og kuratoren sier selv i et intervju i kulturavisen Sirp 13. mars at de så på dette som et eksperiment: var Estland klar for å sende et kritisk politisk kunstverk som sitt offisielle bidrag?

Kristina Norman peker på svært viktige problemstillinger. Kunstverket har et spennende utgangspunkt, og bruker dramatiske virkemidler. I gjennomføring faller det imidlertid noe igjennom. Hun kommer ikke med svar eller løsninger, noe vi nok heller ikke kan forvente. Men i og med at dette er politisk kunst, kunne det gått tydeligere fram hva hun egentlig ønsker å sette fingeren på, og hvilke spørsmål hun stiller. Vi sitter igjen med et intrykk av at hun sier: «Dere visste ikke hvor viktig monumentet var!» og «Husk at russisktalende estere ikke er en ensartet gruppe!»

Det er vanskelig å peke på polarisering, mangel på diversitet og inkludering, uten å gjøre den samme feilen selv. Det er vanskelig å komme med et innspill i en debatt uten å plassere seg politisk, etnisk eller kulturelt. I fremhevingen av de negative konsekvensene av regjeringens beslutning om å flytte monumentet, blir det lite fokus på hvorfor denne beslutningen ble tatt. Ved å gjøre bronse til gull for å framheve monumentets positive betydning, hopper hun over de andre valørene og betydningene monumentet hadde. Eller slik noen hadde skrevet i gjesteboka: «Men hvor ble det av sølv?»

Streetart in Tallinn

Found some new streetart in Tallinn in April 2010


These cockroach stencils have appeared several places in the center


Retrofuturism


Monkey pasteups have appeared in the Kalamaja area

-and this great one:

Beijing: Platform China Contemporary Art Institute

From the exhibition "Jungle" at Platform China Contemporary Art Institute in Cao Changdi art district:


What You See is Mine - Washing Machine - by Liu Wei


1/2 Paradise - by Yang Jun Ling


Happiness - by Xiao Yu


Under the Water Level - by Hu Jieming


I use this way to please your foot fetish - by Gu Xi

Beijing: Three Shadows Photography Art Centre

With interesting architecture by Ai Weiwei, the Cao Changdi is another art district in Beijing, much less visited than 798, and based on less show-off more art.

One of the highlights is the Three Shadows Photography Art Centre, both the architecture and the exhibitions. Here some impressions from the "Still life: Chinese Contemporary Photography 2009 Europalia Chinese Photography Exhibition"




Beijing Green No.3 by Zhao Liang


From Sunny Days series by Mo Yi


Book-Keeping No. 7-A by Hong Hao


From Gulangyu islet, Huangrongyuan House by Ruan Xiaorong

Beijing: the Red Gate Gallery

The Red Gate Gallery is situated in one of the old gates on the city wall of Beijing.


Gallery interior

From the temporary exhibition:

Zhon Jun: Somewhere Near San Juan Bridge No.2

From the gallery's collection:

Han Qing

Shi Zhongying: Net Scenery - Meditation Boat

Beijing: 798 art district

The 798 art district in Beijing is a vast area of studios, galleries and cafés serving real coffee. Crowded with art lovers, art investors and people showing off with their new Luis Vuitton bag.

Had a look in some of the major galleries.


Chandelier by Ai WeiWei and floor/back wall by Michael Lin.
in UCCA - Ullens Center for Contemporary Art


H.H. Lim - Gone with the wind
in UCCA - Ullens Center for Contemporary Art


Several of the galleries are in Bauhaus style factory buildings
Here Shingo Suzuki "Convenient Island" in Tokyo Gallery + BTAP


Outdoor art


"Phantom Landscape III" by Yang Yong Liang in Galerie Paris-Beijing
- have a closer look, this is regular Chinese classical art with a new approach


"Unregistered City" by Jiang Pengyi
in Galerie Paris-Beijing
- look closer, this there is more than you expected in the dust and rubble



Found this great stencil piece

Beijing: The Opposite House

Got lots of impressions from recent trip to China.

This exclusive design hotel / art space in the Sanlitun area in Beijing is worth a post:

The Opposite House
architect Kengo Kuma (JP)
Sanlitun Road
Beijing

A very interesting exterior and interior, with the use of new material like glass, metal and concrete combined with old, like the wonderful ancient door and majestetic floors logs.





Interior, the art space. An area with temporary art exhibitions, right in the central area of the hotel


Interior


The spa deck and pool