Mette Tronvoll

Mette Tronvoll - At Eye Level
03.12.09-05.04.10

Rogaland kunstmuseum

Rogaland kunstmuseum viser en retrospektiv utstilling av fotografen Mette Tronvolls verk fra ulike perioder av hennes karriere.

Tronvoll bruker mye tid på å forberede bildene, og på å etablere et personlig forhold mellom fotograf og modell. Dette går tydelig fram i enkelte av bildene, spesielt portrettene tatt i studio og portrettene av militære. Når det gjelder bildene fra eksotiske steder, forblir hun en utenforstående, en turist.

De tidligste portrettene i utstillingen gir det sterkeste inntrykket. Det er tydelig at portrettene er av mennesker som stoler på forfatteren, og dette smitter over slik at det også etableres et personlig forhold med tilskueren og portrettet. De to unge kvinnene poserer selvsikkert foran kamera, mens de to eldre damene er mer tilbakeholdne og undrende. Denne skjøre nærheten og kontrasten mellom gammel og ung, gjør denne serien til et av de sterkeste inntrykkene på utstillingen.

Portrettene av soldater gir også inntrykk. Vi skimter et menneske et sted der inne i lagene av uniformsplagg og våpen. Noen øyne virker usikre, andre er lattermilde. Ørkenkamuflasjen og full bevæpning står i skarp kontrast til det rene, hvite, folketomme vinterlandskapet i bakgrunnen.

Jeg føler også at jeg får kontakt med de nyere portretter i hovedrommet. Spesielt gripende er portrettet av en eldre mann i en med utsikt til bygda. Portrettet av en røff ung mann i hawaiiskjorte foran et blomstrende tre får ny dybde når jeg får vite at han er botaniker og ikke noe langt barskere, som jeg først antok.

Tronvoll har reist til Grønland, Mongolia og Japan for å portrettere mennesker. Her får jeg ikke den samme kontakten med menneskene. Bildene framstår som turistbilder, spesielt portrettene av fangstkvinner i fjæresteinene i Japan. Her er følelsen av at fotografen har kommet bardus på kvinnene, tatt bilder og så forsvunnet igjen uten å ha oppnådd kontakt. Hun har da også valgt noen av de kulturer som ligger lengst bort fra vår, hvor vi alltid vil være utenforstående, inntrengere.

Yang Fudong

Yang Fudong
Kinokino, Sandnes
18.1.-2.5.10

East of Que village

Flutter, flutter, jasmine, jasmine

The first intellectual

Håvard Vikhagen

Håvard Vikhagen
"Ut og stjæle hester"
Stavanger Kunstforening



En eksplosjon av farger og teknikker. Bildene må oppleves i virkeligheten, de er svært vanskelige å gjengi. Det vises også en film om hvordan Vikhagen arbeider. Selv har jeg ikke lest boka dette er illustrasjoner til, det vil nok gi en helt annen tilnærming, men jeg synes bildene står godt for seg selv.

Hyllest til Kinokino

Etter å ha deltatt på en rekke arrangementer på Kinokino i det siste blir jeg stadig imponert over kvaliteten på stedet. Kinikino har kraft i seg til å forandre Sandnes fra en by med fokus på småbedrifter og gode parkeringsforhold til en framtidsrettet spennende by med løftet blikk. Jeg oppdager at jeg stadig oftere tar turen fra Stavanger til Sandnes for kulturarrangementer.

Denne positive utviklingen begynte med Kulturhuset, og tok sats med Vitensenteret, Watercolours og Norwegian Wood i løpet av kulturbyåret 2008. Kinokino er en manifestering av denne utviklingen, prikken over i'en, dråpen som får kulturbegeret til å renne over.

Hva er grunnen til suksessen? Jeg tror det henger sammen med følgende forhold:

Plasseringen

I det gamle kinobygget i Sandnes, der det før også har vært rådhus. Bygget har alltid vært en viktig institusjon for beboerne i Sandnes, og er det nå fortsatt. Kinokino ligger ganske sentralt i byen, nær gågata Langgata og nær transportknutepunktet Ruten. Det blir dermed et sted man kan bare stikke innom for å se hva som skjer, eller kan ha som som stamsted.

Folkene

Folkene på Kinokino på åpenbart være engasjerte, ressurssterke og dyktige. Dette er tydeligvis folk som får ting til å skje. De har skapt en institusjon som fungere, for å sikre tilstrekkelig med ressurser, og for å skaffe et godt innhold.

Ressursene

Lekre trykksaker med nyheter og utstillingskataloger. Nyoppussede lokaler som både speiler byggets historie og gir fleksible muligheter for utstillinger. Muligheten til å ha åpent daglig. Innhenting av kunstnere og kuratorer av internasjonal klasse. Kinokino har tydeligvis relativt gode ressurser til rådighet, og har utnyttet dette på imponerende vis. Jeg håper virkelig dette er noe som kommer til å vare i årene framover.

Konseptet

Faste tider for ukentlige arrangementer. Fokus på visuell kunst, spesielt filmkunst. En møteplass for innbyggere og tilreisende med fornuftige og forutsigbare åpningstider og en utmerket kafe.

*

Kinokino viser hva man kan få dersom man virkelig tør å satse på kultur. Kinokino har blitt det Tou Scene kunne blitt dersom den hadde fått en totalrenovering og ble flyttet til Nytorget. Plutselig er det Sandnes som leder an i konkurranse med storebror Stavanger.

Clean town - safe town

I just spotted this ad from Stas - the shop owner organization (?) in Stavanger - saying "Clean town is safe town. It is your town." It is quite ironic that this ad is facing Rogaland Kunstsenter, showing street art movies on the outside screen, as Stas has been fighting against the Nuart festival and street art in general. "Clean town" in their opinion also means tag- and graffitifree town.

Bakspeilet

Bakspeilet
Outdoor video installation at Rogaland Kunstsenter
12.-28.2.10 during the dark hours

Streetart is put where it belongs - back on the street. The video installation showing documentation of or streetart as such is shown on the external wall of Rogaland Kunstsenter every night after sunset until sunrise.



The installation "Bakspeilet" (= rearview mirror) curated by Martyn Reed consists of five films:

"Living decay" by Nulliverse, showing the work of DOLK and PØBEL (NO), Rinpa Eshidan team (JP) - "Room", BLU (IT) - "MUTO", Evan Roth from Graffiti Research Lab (USA) - "Graffiti analyses", Rinpa Eshidan team (JP) - "1 week of artworks".

"Living Decay" shows a project where the Norwegian stencil artists Dolk and Pøbel collaborate on making pieces on abandoned buildings in rural areas at Lofoten islands. It is great to see how they work on such large scale, and the striking contrast by this usually urban art and the unspoiled nature surroundings.

"Room" is a timelapse video of continous work in a room, starting with paintings on the wall, ending with installations that are moved outside. A great example of how temporary art on walls may be.

"Muto" is just fabulous. I was simply stunned first time I saw it, and fully enjoyed it the second, third and forth time as well. Blu has put his pieces into an animation crossing many borders of what I though was possible, accompanied by great sound. You will like it. See it! Like the other six million that already saw it on YouTube.

"Graffiti analyses" shows animations of artist's signatures, following the strokes in detail. Interesting technology.

"1 week..." with Rinpa Eshidan team again shows another timelapse showing a wall being painted, developed and transformed again and again during a whole week. Enjoy it.

Just as great as the installation itself is where it is placed. On the wall of Rogaland Kunstsenter, facing Nytorget, where the viewers occupy parking lots to see the movies. Developers wants to demolish this square and the old houses surrounding it to make room for a car park building. "Bakspeilet" is one of the projects by Rogaland Kunstsenter pointing to how horrible this idea is, and showing the value of Nytorget square. In 2008 eight parking spots were covered with grass to make a small park in this part of town with a chronical lack of green areas. This has stayed since, being a venue for weekly barbeque parties and events. "Bakspeilet" adds to this by making passing people stop, watch and enjoy. In the freezing cold during the opening, about fifty people were standing on the square, enjoying the art, meeting old friends or making new.

Let's get more events on Nytorget, there are many more parking spots to occupy by people instead of cars!